«Brevet til kongen» bærer preg av å være svaret som kommer ut når en mater inn ordene «fantasy» og «populær» i et spesialprogram, og ber datamaskinen hoste opp et kostnadseffektivt manus.

Serien er basert på en gammel barnebok skrevet av nederlandske Tonke Dragt. Og her er det plukket skamløst fra «Ringenes Herre», «Harry Potter» og «Game of Thrones» i alt fra fonter og fortellerstemme, til kulisser og rollefigurer.

Fordelen med denne tilnærmingen er at det finnes et publikum som er disponert for sjangerpåfyll, og som synes det er greit nok med en lettbent eventyrblanding av ting som ligner på det de allerede liker.

Ulempen med metoden er at resultatet er uengasjerende og forutsigbart. Budsjettet er også bare sånn midt på Netflix-treet, så da ser det av og til corny og ganske dårlig ut.

ANMELDELSE: Westworld S03 – TV-verdens vakreste hodepine er tilbake

Hovedskurken i denne historien er Prins Viridian (Gijs Blom). (Foto: Netflix)

Ond erobrer må bekjempes av ung helt med skjulte evner

Premisset for «Brevet til kongen» er av aller enkleste eventyrsort: En ung helt med skjulte krefter må redde verden fra en ond og maktsyk erobrer.

Skurken er Prins Viridian (Gijs Blom), og den usannsynlige helten er Tiuri (Amir Wilson). Brevet, som inneholder prinsens skumle planer, må selvsagt til kongen!

Så da reiser vi gjennom skoger og landsbyer i et middelalderlandskap som oser av lavbudsjetts «Game of Thrones». Ispedd overnaturlige krefter presentert med uvanlig tafatte spesialeffekter, simple filmtriks, uinspirert komikk og replikker som stort sett er der for å drive handlingen videre.

«Brevet til kongen» er en serie som sikter på et bredt familiepublikum, så det er helt greit at de velger å holde historien tydelig. Det er også helt naturlig at de holder igjen på blod og skumle scener.

Men når en begrenser rollefigurer og miljøskildringer til sine enkleste og mildeste funksjoner, og alt for ofte tar minste motstands vei ut av knipene, så blir denne fantasyserien fattig på de kvalitetene som virkelig kunne skapt magi på TV-skjermen.

ANMELDELSE: I Am Not Okay with This S01 – en fryd på skjermen

Lavinia (Ruby Ashbourne Serkis), og en ganske så egenrådig hest, slår følge med Tiuri (Amir Wilson) på veien til hovedstaden. (Foto: Netflix)

Har litt stjernekvalitet

Selv om dette er milevis unna manuset, budsjettet, detaljefliden og det generelle nivået på «Ringenes Herre»-filmene til Peter Jackson, så er faktisk dette også fantasy spilt inn på New Zealand – med Andy Serkis (Gollum) på rollelisten.

Og det er flere lyspunkt her.

Andy Serkis, Kim Bodnia og Jakob Oftebro er glimrende skuespillere som evner å levere fornøyelige typer selv i dette høyst ordinære sjangerlandskapet.

Flere av de unge skuespillerne, spesielt Ruby Ashbourne Serkis (Andys datter), Jack Barton og Jonah Lees, gjør også mye ut av skjermtiden og fester seg med sjarm og tilstedeværelse.

Høydepunktet er episode tre, hvor Kim Bodnia får lede an i en djervt belyst og «Dracula»-inspirert borgsekvens. Et «oppdrag på veien» som både er estetisk tiltalende og effektivt i måten det lar heltene våre utvikle seg på.

Disse elementene trekker opp og sørger for at «Brevet til kongen» har litt popkornunderholdning å gi til dem som har et bankende hjerte for familievennlig fantasy.

«Brevet til kongen» har premiere på Netflix 20. mars. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.

Om SERIEN

Brevet til kongen
  • Brevet til kongen
  • Slippdato: 20. mars
  • Sesong: 1
  • Utgiver: Netflix
  • Serieskaper: Will Davies
  • Originaltittel: The Letter for the King
  • Aldersgrense: 7 år
  • Sjanger: Action, Eventyr, Fantasy, TV-Serie