På Netflix: Dersom alt du ønsker av en romantisk bryllupskomedie er enkle forviklinger med pene mennesker i vakre omgivelser, kan du gjøre verre valg enn å se «Love Wedding Repeat».

Hvis du i tillegg ønsker sofistikert humor og saftige personkarakteristikker som sier noe om menneskets natur, kan den forbigås i stillhet. Dette er nemlig en harmløs film som ikke har andre ambisjoner enn å være mild underholdning innerst i sofakroken.

Sam Claflin, Olivia Munn, Eleanor Tomlinson og Freida Pinto gjør seg ikke bort i sine respektive roller, men virker å spille på rutinen, kanskje i visshet om filmens begrensede kvaliteter.

«Love Wedding Repeat» har sine sjarmerende øyeblikk og noen glimt av sprek humor, men lener seg for ofte på banale rom-kom-klisjéer.

ANMELDELSE: «Mrs. America» er provoserende og engasjerende om kvinnekamp

Amanda (Freida Pinto) og Chaz (Allan Mustafa) ankommer bryllupet i «Love Wedding Repeat». (Foto: Netflix)
Bryllup går ikke som planlagt

Jack (Sam Claflin) skal gifte bort søsteren Hayley (Eleanor Tomlinson) på et storslått bryllup i Roma, men det oppstår en rekke forviklinger.

Jack gjenforenes med Dina (Olivia Munn), som han har et uavklart forhold til, samtidig som eks-kjæresten Amanda (Freida Pinto) ankommer med sin sjalu kjæreste Chaz (Allan Mustafa).

Hayley på sin side har et problem med plagsomme Marc (Jack Farthing), som kommer uanmeldt med intensjoner om å ødelegge bryllupet. Hun ber Jack helle sovemiddel i champagneglasset hans, men ting går selvsagt ikke som planlagt, og det får konsekvenser for forloveren Bryan (Joel Fry).

Det skjer altså relativt mye i filmen, og debuterende regissør og manusforfatter Dean Craig skal ha ros for å ha skapt en fin flyt og fremdrift i historien, som er basert på den franske filmen «Plan de table» (2012).

Den har glimt av alle håp, drømmer og følelser som et bryllup kan romme, men behandler tematikken florlett og tendensiøst.

Dessverre er grunnhistorien basert på et skifte midt i filmen, der handlingen spoles tilbake og man får se hvordan ting kunne ha utviklet seg om bordplasseringen var litt annerledes.

Det kan være interessant å grunne over livets tilfeldigheter, men filmen bruker dette som verktøy for å pløye seg gjennom de mer eller mindre samme situasjonene og problemstillingene i reprise med noen variasjoner.

ANMELDELSE: «Run» har en flat spenningskurve som hindrer det helt store engasjementet

Hayley (Eleanor Tomlinson) har et problem med plagsomme Marc (Jack Farthing) i «Love Wedding Repeat». (Foto: Netflix)
Claflin og Munn har en synlig kjemi

Sam Claflin («The Hunger Games», «Et helt halvt år», «Peaky Blinders») er lett å like i rollen som Jack, men figurens stotrende og nølende fremtoning kan være irriterende.

Olivia Munn («Iron Man 2», «Magic Mike», «Ocean’s 8», «The Predator») er sympatisk som Dina, men er kanskje ikke helt troverdig som krigsreporter (!). De har likevel en synlig kjemi som gjør det uavklarte forholdet mellom dem til filmens eneste røde tråd av verdi.

Resten av persongalleriet er enten overspilte eller underutviklede, av og til begge deler, som den kilt-kledte bryllupsgjesten Sidney (Tim Key).

Filmens beste komiske beholdning er Joel Fry i rollen som forloveren Bryan, selv om det kanskje ikke virker helt troverdig at han velger å stikke til frisøren rett før bryllupsseremonien, og ikke aner at en av en forlovers oppgaver er å holde en tale.

ANMELDELSE: «Tigertail» er et seigt drama med underspilte figurer

Jack (Sam Claflin) oppsøker baren med forloveren Bryan (Joel Fry) i «Love Wedding Repeat». (Foto: Netflix)

«Love Wedding Repeat» er pen å se på med flotte mennesker i billedskjønne omgivelser, innspilt i Roma og Frascati. Den er også behagelig å høre på, med et lydspor fullt av klassiske svisker, selv om det er «overkill» å bruke Debussys «Clair de lune» fire ganger.

Filmens grunnleggende idé om alternative historielinjer fungerer dessverre ikke særlig godt. Man bruker en hel time på å forsøke å opparbeide seg et engasjement for den ene historielinjen, bare for å oppdage at det er forgjeves. Det kan som sagt være interessant å tenke på hvordan små tilfeldigheter kan få avgjørende konsekvenser, men dette er ikke filmen for filosofiske tankeeksperimenter.

«Love Wedding Repeat» fungerer best om man velger å overse manusets tvilsomme dramaturgiske grep, og dens bleke kopiering av bedre filmers romantiske forviklingshumor. Den har evnen til å underholde på de lave forventningers tv-kvelder, men det finnes mange bedre bryllupskomedier.

Se heller «Brudens far», «Muriels bryllup», «Mitt store fete greske bryllup», «Bridesmaids», «Wedding Crashers», «Mamma Mia!» eller – selvfølgelig – «Fire bryllup og en gravferd».

(Filmen er tilgjengelig i Netflix nå)

Om FILMEN

Love Wedding Repeat
  • Love Wedding Repeat
  • Slippdato: 10.04.2020
  • Regi: Dean Craig
  • Utgiver: Netflix
  • Originaltittel: Love Wedding Repeat
  • Aldersgrense: 13
  • Sjanger: Drama, Komedie, Romantikk