På YouTube: Tidligere visepresident Al Gore vant en Oscar for sin miljødokumentar «En ubehagelig sannhet» i 2007. Regissør Jeff Gibbs og produsent Ozzie Zehner kommer med sin egen ubehagelige sannhet i filmen «Planet of the Humans» med Michael Moore som eksekutiv produsent.
De påstår at Gore og andre rikinger som investerer i grønn energi har vikarierende motiver og at miljøvernorganisasjonene som trykker dem til sitt bryst er på ville veier.
De har rett og slett havnet i lomma på kapitalismen og kjemper miljøkampen med uhensiktsmessige midler, der målet er grønn energi som i realiteten er avhengig av fossilt brennstoff for å både skapes og drives.
Hvorvidt argumentene holder, er opp til den enkelte å avgjøre, men filmens kvaliteter holder dessverre ikke. Det dystre temaet presenteres i en skuffende bleik innpakning.
ANMELDELSE: «Beastie Boys Story» er mer for et bredt publikum enn trofaste fans
Fremstår som et amatørprosjekt
«Planet of the Humans» stiller innledningsvis et stort, filosofisk spørsmål: Har menneskeheten kommet til veis ende? Er vi i ferd med å forbruke oss ut av vår egen eksistens?
Dette er interessante spørsmål som filmen dessverre ikke prøver å besvare, men at noen bringer temaet på bane, har en udiskutabel verdi. Det er bare synd at filmen fremstår som et amatørprosjekt, fotografert med smarttelefoner og redigert i iMovie.
I tillegg er Jeff Gibbs en svært lite engasjerende forteller, nærmest Michael Moores rake motsetning. Han har interessante tanker og teorier verdt å lytte til, men han er ikke i stand til å presentere dem med overbevisende gjennomslagskraft.
SE FILMEN HER:
Det er leit at formen er så svak, for innholdet er i utgangspunktet spennende. Filmen peker på hvordan den grønne energien som klappes frem er nesten like forurensende som den fossile energien den er ment å erstatte, samt at den uansett ikke er i nærheten av å levere nok kraft til dagens behov.
En effektiv montasje (en av filmens svært få visuelle krumspring) viser hvor mange råstoffer som må utvinnes fra jorda for å produsere for eksempel vindmøller, solpanel og elbiler med svært begrenset levetid.
Den viser også hvordan biokraftverkene som har eksplodert i antall i USA er avhengige av å brenne trær i enorm skala, som legger store skogområder øde, men er likevel bare et supplement til kullbasert kraftforsyning.
ANMELDELSE: «Til Jacobs forsvar» er en stilsikker serie fra Morten Tyldum
Ikke spesielt vellykket
Filmen formidler påstander og synspunkter som mange sikkert vil stille seg kritisk til. Det er imidlertid ikke en filmanmelders oppgave å vurdere hva en film handler om, men hvordan den presenterer innholdet. Informasjonsstrømmen er overveldende, rotete presentert og litt uklar på kildetilgangen.
Jeff Gibbs har dessverre en anonym personlighet med en monoton stemme, og man tar seg i å savne en bedre formidler. Michael Moore har altså gått inn som eksekutiv produsent for å skape blest om filmen, og har også publisert den på sin egen YouTube-side.
Han har derimot ikke vært involvert i selve produksjonen, men burde kanskje ha stått foran kamera selv. Han er riktignok kontroversiell, men har i hvert fall evnen til å skape temperatur i sine filmer, om enn med omdiskuterte metoder.
Man skulle ønske at Jeff Gibbs også kunne presentere innholdet på en modigere og sprekere måte, utover å låne tittel og font fra «Planet of the Apes»-filmene. En eneste gang forsøker han å være morsom, men forsøket faller steindødt til jorden.
ANMELDELSE: «Extraction» er to timer med nærmest uavbrutt brutalitet
«Planet of the Humans» er et provoserende innlegg i miljødebatten, fordi den altså mener at miljøbevegelsen er i lomma på kapitalismen. Jeff Gibbs påstår at profitørene står i kø for å berike seg på midlene som stilles til rådighet for utvikling av grønn energi.
Argumentene er mange, men forholdsvis ensidige. Dette er et partsinnlegg, ikke en objektiv dokumentarfilm. Det savnes også et forsøk på å konkludere på filmens innledende spørsmål om menneskeheten egentlig har så lenge igjen.
Det eneste plausible svaret på filmens spørsmål, slik det stilles, er at jordas befolkning må reduseres drastisk og at forbruket vårt må kraftig ned, men «Planet of the Humans» lar det henge i lufta.
Til tross for at den ikke er spesielt vellykket, er det likevel friskt å se en miljøverner gå imot miljøbevegelsens oppleste og vedtatte sannheter. Det er filmens fremste verdi.
