På Netflix: «Dømt av media» («Trial by media»), er en fascinerende dokumentarserie som ser tilbake på et knippe amerikanske rettssaker som fikk mye medieoppmerksomhet i sin samtid – oppmerksomhet som påvirket sakene.
Med George Clooney og Jeffrey Toobin som produsenter, er dette en serie som ønsker å informere om historisk viktige hendelser, men også rette et kritisk blikk på medias rolle i USAs rettssystem.
Seriens innhold er egentlig brennaktuellt, både fordi flere av sakene som omhandles fremdeles er tematisk veldig relevante i dagens USA, og fordi true crime sjangerens popularitet har utvidet og utviklet medias påvirkningsmuligheter.
Men disse aspektene får dessverre ikke noe fokus i «Dømt av media».
Serien er overraskende lite selvbevisst sin egen sjanger og sine egne fortellergrep. Og dette er en tilbakeskuende serie som er grundig og godt fortalt, men som blir overfladisk og distansert i sin ganske opplagte mediekritikk.
ANMELDELSE: The Good Liar – severdig thrillerdrama
Seks fascinerende, og noen opprørende, eksempler
Hver av seriens seks episoder følger én sak og viser frem hvordan rettsaken gikk frem og hvordan media dekket den underveis.
Her er formen grundig med arkivklipp fra rettssaler og nyhetssendinger, og det suppleres med ferske intervju hvor blant annet de involverte advokatene og journalistene snakker om hvordan de utnyttet folks appetitt på underholdende historier, fengende titler og kontroverser.
Det er flere av sakene som virkelig gjør inntrykk og som det er svært gledelig at blir gjenfortalt for et yngre publikum.
Rettsaken mot de fire New York-politimennene som i 1999 skjøt og drepte Amadou Diallo med 41 skudd fordi de trodde han var bevæpnet, og det TV-sendte kryssforhøret av kvinnen som ble voldtatt av flere menn på baren Big Dans i 1983, er begge opprørende historier som fortjener å bli sett, hørt og husket.
Sistnevnte brøt ny TV-grunn da rettsaken ble direktesendt i USA. Mediedekningen satte i gang en stor debatt om voldtekt og «victim blaming», og saken inspirerte også filmen «The Accused» fra 1988 – hvor Jodie Foster vant Oscar for sin hovedrolle.
Det er som historisk true crime om disse viktige og interessante enkeltsakene at serien er på sitt aller beste.
ANMELDELSE: Awkwafina is Nora from Queens – Lite original, men morsom
Ser ikke seg selv
Som en historisk dokumentarserie har «Dømt av media» mange sterke kvaliteter, men som mediekritikk er den bare mild og beskrivende.
Den peker på problem og utfordringer i både rettssystem og nyhetslogikk, men serien analyserer ikke hva mediedekningen har ført til, og stiller heller ikke spørsmål om noe kan eller bør gjøres med medias rolle og ansvar.
ANMELDELSE: Tiger King – En helsprø reise av en true crime-serie
Serien skjuler selv sin fortellerstemme i sømmene mellom intervju og arkivklipp, og tyr til musikk, tilgjorte kameravinkler og stiliserte sekvenser for å bli mer underholdende i sin egen presentasjon av denne mediehistorien.
Alle dokumentarfilmer og -serier tar valg i hva de viser frem og hvordan, men «Dømt av media» kunne gjerne vært litt mer gjennomsiktig og selvbevisst sin egen rolle i det medielandskapet den retter et kritisk søkelys mot.
Det er absolutt interessant å se kritiske blikk mot 90-tallets skandalesultne talkshow, myteskapende avisoverskrifter, nyhetsfråtsing i folks privatliv og emosjonelle benådningsappeller på FOX News til president Donald Trump.
Men det savnes også et blikk mot true crime sjangeren selv. Med produksjoner som «Making an Murderer» og «Tiger King» har Netflix plassert seg midt i den suppa hvor medias påvirkningskraft, samfunnsansvar og behov for å fortelle underholdende historier har skapt mye berettiget debatt.
Det poenget kunne gjerne blitt anerkjent i en mediekritisk true crime fra strømmegiganten.
«Dømt av media» har premiere på Netflix mandag 11. mai. Denne anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.
