Maskineriet S01

På Viaplay: Norsk-svenske «Maskineriet» blander action, sort humor og et fengende rollegalleri i en ransthriller som har en fot i Sandefjord og en fot i Strømstad.

Kristoffer Joner spiller rått og godt i en hovedrolle som har tydelige likhetstrekk med Harrison Fords handlekraftige Dr. Richard Kimble i thrillerklassikeren «Jaget» (1993).

Innledningsvis ligger også «Maskineriet» i et lignende thrillerlandskap som «Jaget», med vår helt på en ellevill og underholdende flukt fra både politi og røvere – på jakt etter sannheten.

Manuskriptet klarer dessverre ikke å holde på denne intensiteten i seriens andre halvdel, og når det slakkes på spenningsdrivet, blir både sjangerklisjeer, teite replikker, komiske usannsynligheter og høyspente plottanstrengelser mer påtagelige og mindre fengende.

ANMELDELSE: White Lines – Veldig underholdende, og veldig irriterende

Skurk eller syndebukk?

Olle Hultén (Kristoffer Joner) våkner om bord på Strømstad-fergen med hukommelsestap og en bag full av penger. I bakspeilet ser han politiet, og på nyhetene hører han at en verdisentral i Sandefjord er ranet for 30 millioner.

Med norsk politi, svensk politi, norske skurker og svenske skurker i hælene, må Olle finne ut av tåkete minner og hvorfor i all verden noen prøver å få han arrestert.

ANMELDELSE: The Great S01 – Sjarmerende kostymekomedie

På sitt beste kombinerer «Maskineriet» magekriblingen fra konspirasjonsthrilleren, med Coen-brødrenes vilje til å skape typete typer og finne stadig nye lommer av lokal fauna som setter smak på miljøskildringene.

Her er sjuskete campingplasser, en grådig sauebonde og en veloljet motorsykkelgjeng med på å gi både humør og særpreg i de innledende rundene.

Manusforfatterne Kjersti Ugelstad, Niclas Ekström og Peter Arrhenius har ikke «Fargo»-serieskaper Noah Hawleys håndlag med hverken rollefigurerenes personlighet eller grensetraktenes muligheter, men de klarer å krydre en ellers ganske enkel Hollywood-oppskrift som raskt ville blitt pregløs og lettglemt i mer generiske omgivelser.

ANMELDELSE: Awkwafina is Nora from Queens – morsom komedie

Joner viser frem actionrepertoaret

Kristoffer Joner er tildelt mye av skjermtiden i «Maskineriet, og han sørger for at rollefiguren Olle klarer å fungere deilig tvetydig i en reise hvor publikum hele tiden mangler informasjon om hvem hovedpersonen egentlig er og hvilke hemmeligheter han skjuler.

Det er en balanseøvelse Joner behersker til det fulle. Og han fyller Olle med den figurrikdommen som kan oppstå når en kvalitetsskuespiller får dytte en tilsynelatende normal fyr ut i livsfarlig terreng.

Her er det ektefølt sårhet og nervøs desperasjon skrudd sammen med et rått, og kledelig smårufsete, actionrepertoar.

ANMELDELSE: Skjelvet – Norges største katastrofefilm

Også blant birollene er det mye som gleder. Rune Temte («Captain Marvel») er lun og vittig som den lokale politimannen Magnus. Bjørn Sundquist og Anne Marie Ottesen gir serien emosjonell pondus i trådene som trekkes bakover i tid.

Og selv om jeg ikke synes manuset treffer helt med alle toneskiftene som dyttes på Kripos-etterforskeren Nina, så gjør Julia Schacht mye ut av det hun får å jobbe med.

Nina gir serien en frisk energi som overdrevet «innbitt politijeger», men etter hvert henter serien mer og mer av drivstoffet sitt fra gamle hemmeligheter og personlige oppgjør. Dette er hendelser som i høyeste grad involverer Nina, og i dette vekslende landskapet sitter ikke alltid etterforskerens karikerte uvørenhet, og replikker som «det driter jeg i til det motsatte er bevist», like godt i sjangermiksen.

Så må det bare advares om at «Maskineriet» er best egnet for et publikum som tåler at fiksjonsstrikken tøyes langt, og litt til, når det gjelder troverdigheten rundt embetsverk, fagkompetanse og ansiktsgjenkjenning. Der skjer det mye rart.

«Maskineriet» har premiere på Viaplay søndag 24. mai med en dobbeltepisode. Anmeldelsen er basert på alle 8 episodene.