Digitalt kjøp: Du vet du er i godt selskap når rollelista i «The Good Liar» toppes av to av Englands største skuespillere. Helen Mirren og Ian McKellen er begge veteraner og har spilt mot hverandre på teaterscenen tidligere («Dance of Death»), men ikke på film før nå.
Det er en utsøkt glede å se dem bruke alt de har av autoritet og erfaring, selv om manuset ikke er helt av samme kvalitet. Det holder igjen informasjon som brått tar handlingen i helt nye og litt søkte retninger, og sender figurene på en reise som viser seg å være kontraproduktiv i forhold til de underliggende motivene.
Likevel er «The Good Liar» mest av alt et hyggelig møte med to av sin generasjons beste skuespillere, som gjør dette til et severdig thrillerdrama med en viss evne til å overraske.
ANMELDELSE: «Michelle Obama – Min historie» fremstår som en PR-agents våte drøm
Legger utspekulert plan
Den elegante storsvindleren Roy Courtnay (Ian McKellen) får et nytt mål, nemlig den velbeholdne enken Betty McLeish (Helen Mirren), som han finner på en datingside for eldre.
Han skrur på all sin sjarme for å innynde seg, og spiller skadet og skrøpelig for å tvinge frem en invitasjon til å bo hos Betty, som en del av sin utspekulerte plan for å få tak i hennes rikdommer.
Hun har imidlertid et barnebarn, Stephen (Russell Tovey), som ikke virker like fornøyd med bestemorens valg av partner. Samtidig driver Roy en annen svindeloperasjon i Londons kriminelle underverden, som gir ham utfordringer som kan få voldsomme konsekvenser.
Det er fornøyelig å se samspillet mellom Mirren og McKellen når Betty og Roy gradvis blir kjent med hverandre, spesielt siden vi vet at sistnevnte ikke er den han utgir seg for å være. De har en herlig kjemi med hverandre, og det slår tidvis gnister av samspillet.
Man får sympati for Betty, den stakkars enken som bare er ute etter godt selskap, samtidig som Mirrens kontrollerte spill antyder at Betty kanskje skjuler noe. Man bygger også opp et håp om at den sjarmerende svindleren faktisk skal lykkes.
McKellen spiller Roy så utspekulert elskverdig at man nesten fryder seg over hans skruppelløse metoder. Regissør Bill Condon («Gods and Monsters», «Kinsey», «Dreamgirls», «Skjønnheten og Udyret») greier å utnytte disse kontrastene i en film som holder stemningen høy, lett og ledig, selv når alvoret siger inn.
ANMELDELSE: «Never Have I Ever» S01 er en morsom og hjertevarm tenåringskomedie
Risikerer å avsløre alt
Det ligger i kortene at det er mer ved handlingen enn først antatt, men når det kommer til syne, er det ved hjelp av helt ny informasjon som publikum ikke kunne ha ant noe om på forhånd.
Det foretas altså en reise der nye elementer bringes inn, men det viser seg at hele turen egentlig er helt unødvendig for handlingens løsning. Alt skjer for å gi publikum en forklaring.
Figurene hadde klart seg helt fint uten, og faktisk hadde det vært en bedre løsning for det som viser seg å være den overordnede planen om reisen aldri hadde funnet sted. Den risikerer nemlig å avsløre alt ettertrykkelig.
ANMELDELSE: «Beastie Boys Story» er mer for et bredt publikum enn for trofaste fans
«The Good Liar» har noen elementer som ødelegger mer enn de hjelper. De kan ikke diskuteres her, men historien avhenger av noen lite troverdige detaljer for å komme seg videre.
Noen av dem motarbeider inntrykket som er skapt av Roy som mestersvindler, mens andre valg figurene gjør virker lite sannsynlige ut ifra det filmen har fortalt oss tidligere.
Tross alt dette, er «The Good Liar» en fin, liten thriller, som oser av britisk klasse. Med Helen Mirren og Ian McKellen i hovedrollene, kunne det nesten ikke bli annerledes. De hever seg over manusets svakheter, og gjør det underholdende å følge Betty og Roy fra det første møtet til det siste oppgjøret.
(«The Good Liar» kan kjøpes nå på strømmetjenester som Altibox, Apple, Blockbuster, Microsoft, Rakuten TV, SF Anytime, Viaplay og YouTube. Til leie fra 18. mai.)
