På kino: En ung jentes kamp mot undertrykkende krefter skildres sint og intenst i den fransk-algeriske filmen «Papicha – kampen for frihet».
Den fører oss inn i det eksplosive skjæringspunktet mellom et vestlig-inspirert levesett og gryende islamisme og viser hvilke fatale konsekvenser det kan føre med seg.
Lyna Khoudri spiller en formidabel hovedrolle som skaper både sympati og engasjement, mens debuterende regissør og manusforfatter Mounia Meddour holder godt på filmens fokus gjennom 108 effektive minutter.
Det er lite å utsette på «Papicha – kampen for frihet», som er et sterkt drama med flere mørke og sørgelige trekk, men også glimt av håp.
ANMELDELSE: «Da 5 Bloods» går rett til kjernen av Black Lives Matter
På kollisjonkurs med islamister
Historien foregår i Alger mot slutten av 1990-tallet, der studenten Nedjma (Lyna Khoudri) bor sammen med sine skolevenninner, blant andre Wassila (Shirine Boutella) og Samira (Amira Hilda Douaouda).
De er unge, energiske og frigjorte, sterkt inspirert av vestlig kultur og tankesett. De sniker seg ut på byen, danser på nattklubb og kler seg i europeiske kjoler de får tak i på svartebørsen. Nedjma er svært interessert i mote, og drømmer om å arrangere et eget moteshow med selvsydde klær.
Jentene er imidlertid på kollisjonskurs med samfunnets sterkt konservative verdier, og islamistene som er i ferd med å mørklegge landet.
Menn levnes liten ære
Dette er en sterk og provoserende film som tydelig viser hva det koster å ville bestemme over egen kropp og sjel i et strengt, konservativt samfunn.
Algeriske menn levnes liten ære og det er forstemmende hvordan nær samtlige av de vi møter i løpet av historien ser på alle kvinner som objekter og eiendom, utsetter dem for stadige tilnærmelser og er mulige overgripere.
En av dem er skolens ekle vaktmester Mokhtar (Samir El Hakim), som kaller Nedja «Papicha», et algerisk slanguttrykk for «nydelig jente».
Mounia Meddour overdriver kanskje, eller kanskje ikke, men det skaper i hvert fall et inntrykk av hvor utsatte Nedjma og venninne er, og hva de risikerer ved å drømme i et samfunn som forventer at de bare skal stå ved kjøkkenbenken, tjene mannen og føde barn.
ANMELDELSE: «Cyrano og jeg» er et festlig lystspill som morer og underholder
Strålende hovedrolle
«Papicha – kampen for frihet» engasjerer med flere historietråder som kan gjøre hvem som helst glovarm i topplokket. Den har også flere vakre sekvenser, der Léo Lefèvres observante kamera fanger inn det nydelige og rørende fellesskapet mellom Nedja og hennes venninner i varme og trygge situasjoner.
Skal man sette fingeren på noe, er det at Nedjma virker å komme seg overraskende fort etter noen traumatiske opplevelser. Her går den emosjonelle bearbeidingen i kjappeste laget, fordi Mounia Meddour haster med å komme videre i historien.
Filmen er likevel en imponerende prestasjon, særlig på grunn av Lyna Khoudris strålende innsats i hovedrollen. Noen så henne kanskje i birollen som språkpedagogen Ludivine i den franske filmen «De usedvanlige» tidligere i år. Her viser hun en rå styrke og naglet tilstedeværelse foran kamera som befester inntrykket av hennes talent, som vi også skal få nyte godt av i Wes Andersons kommende film, «The French Dispatch».
«Papicha – kampen for frihet» fortjener derfor din fulle oppmerksomhet på kino!
