PÅ KINO: «Greenland» er kanskje ikke filmen du trenger akkurat nå, med mindre du ikke har noe imot å se en katastrofefilm som kan forsterke inntrykket av at undergangen er nær. Her handler det om en liten families forsøk på å overleve i et samfunn som raskt kollapser rundt dem med en komet på kollisjonskurs med jorda.
Filmen har mange likhetstrekk med «Deep Impact» (1998), og skårer derfor lavt på originalitet, men har flere «hva om»-øyeblikk som får tankene til å spinne rundt hva man selv ville ha gjort i en tilsvarende situasjon. Det er nok av nerve og spenning i historien til å gjøre «Greenland» til en solid neglebiter.
ANMELDELSE: «Lovecraft Country» er et veldig lovende skrekkdrama
Skal evakueres til sikkert sted
Den ukjente kometen Clarke skal passere nær jorda, men John Garrity (Gerard Butler) registrerer på nyhetene at dens forventede bane justeres stadig nærmere.
Så får han en illevarslende tekstmelding fra Homeland Security om å ta med kona Allison (Morena Baccarin) og sønnen Nathan (Roger Dale Floyd) til en militær flyplass for evakuering til et sikkert sted.
De oppdager at slett ikke alle har fått samme invitasjon, og havner midt i en strøm av desperate medborgere som, i likhet med dem selv, vil gjøre hva som helst for å unnslippe den kommende katastrofen.
Som i mange andre katastrofefilmer, benytter regissør Ric Roman Waugh seg av det eldste trikset i boka. Alt er selvsagt ikke helt på stell i den lille familien.
John og Allison prøver nemlig å finne sammen igjen etter et brudd, noe som forsterker viktigheten av å komme seg gjennom krisen. Det er kanskje et velbrukt dramaturgisk grep, men det fungerer etter hensikten, denne gangen også.
Gerard Butler og Morena Baccarin spiller godt i roller som krever både emosjonelle svingninger og store fysiske påkjenninger. Roger Dale Floyd er også flink i rollen som sønnen Nathan, som greier å formidle et lite barns frykt og forvirring på en troverdig måte. Man tar kanskje ikke alt man ser og hører i «Greenland» for god fisk, men hovedfigurenes kamp fremstår troverdig.
ANMELDELSE: «Peninsula» er et stort zombiesirkus med fokus på action
Effektfulle bilder med drønnende lydspor
Manusforfatter Chris Sparling veksler fint mellom figurbyggende øyeblikk og spenningssekvenser der regissør Ric Roman Waugh virkelig kan smelle til med effektfulle bilder med et drønnende lydspor.
Troverdigheten strekkes til det ytterste i skildringen av hvordan amerikanske myndigheter og militære styrker har en fiks ferdig evakueringsplan med en enorm logistikk som umiddelbart kan settes ut i livet.
Den tror vi ikke helt på, heller ikke at de har bygget et enormt tilfluktssted for egne borgere på Grønland, men det skaper et mål og en mening som fungerer.
ANMELDELSE: «Min pappa Marianne» er et hjertevarmt drama som det er lett å falle for
«Greenland» er ikke bare en god katastrofefilm på det ytre plan, den har også noen interessante skildringer av et samfunn i rask kollaps. Vi ser hvordan mennesker kan tenkes å reagere i slike situasjoner, nemlig ved å vise både sine beste og verste sider.
Sistnevnte blir veldig tydelig i denne filmen, siden «alle» har våpen i USA, men vi ser også hvordan mange har empati og omtanke som sine sterkeste kvaliteter. Filmen ble riktignok innspilt i fjor, men det er fullt mulig å dra noen paralleller til årets Covid-19-situasjon.
«Greenland» burde ha rundet av litt tidligere enn den gjør, på et tidspunkt med en åpen og ambivalent slutt, men den fortsetter dessverre litt til for å gjøre det enklere for publikum. Dette er likevel en skremmende og engasjerende katastrofefilm for den som tør utsette seg for den.
