PÅ KINO: Den kanadiske regissøren Xavier Dolan har vært et friskt pust og kritikeryndling etter filmer som «Hjertebank», «Laurence Anyways» og «Mamma», men «Matthias & Maxime» er en liten skuffelse.
Den bygger på et interessant premiss, men det rotes bort i en historie som går seg vill i irrelevante sidespor. Det er synd, for det er åpenbart mange gode tilløp i filmen, med sympatisk skuespill og et energisk formspråk med nærgående kameraarbeid.
Likevel føler jeg at Dolan mister fokus og går litt for mange runder rundt grøten til at det treffer hardt nok når den emosjonelle kjernen skal avdekkes. «Matthias & Maxime» når derfor ikke sitt fulle potensial.
ANMELDELSE: «Bestefar er en alien» er ujevn sci-fi-spenning for de yngste
Utfordres til kyssescene
På en hyttetur blir kameratene Matt (Gabriel D’Almeida Freitas) og Max (Xavier Dolan) utfordret til å spille inn en kyssescene i kunstfilmen til venninnen Erika (irriterende overspilt av Camille Felton).
Livet går videre hjemme i Quebec, men kysset ser ut til å ha vekket en emosjonell reaksjon hos begge som de ikke var forberedt på.
Vi følger Matts utfordringer i hans nye finansjobb, mens Max forbereder avreise til et lengre opphold i Australia, men samtidig har det oppstått noe mellom dem som de kanskje blir nødt til å adressere før det er for sent.
Uforløste historietråder
Utgangspunktet er spennende, og inviterer til nærmere utforsking av hovedfigurenes relasjon. Problemet er at de forblir adskilte gjennom det meste av filmen, og det som skjer på hver av frontene er av vekslende interesse.
Matts forhold til samboeren, hans jobbutsikter og oppgaven som vertskap for en besøkende kollega fra Toronto, Kevin (Harris Dickinson), er uforløste historietråder. Forholdet mellom Max og moren virker som rester fra en annen av hans filmer, som ofte tar opp mor-sønn-problematikk.
Han har også en bror som det så vidt refereres til, og som spilles i noen sekunder av Alexander Bourgeois, slik at man får inntrykk av at mye har forsvunnet underveis i klippen. Spenningen mellom Matt og Max ulmer riktignok under alt dette, men får ikke luften den trenger for å brenne.
ANMELDELSE: «Project Power» er en underholdende, men ufokusert actionthriller
Avslutningen undergraver dramatikken
Skuespillet er jevnt over godt (med unntak av nevnte Camille Felton). Gabriel D’Almeida Freitas og Xavier Dolan spiller ganske forskjellige figurer, men utover i filmen får man inntrykk av at vennskapet har vart lenger enn man først antar.
Freitas spiller Matt som stille, beskjeden og avmålt, mens Dolan spiller Max som en mer stresset og usikker type, og har utstyrt ham med et digert fødselsmerke i ansiktet som et overtydelig grep for å skildre uroen han føler på.
Deres underliggende konflikt når et slags klimaks, og får så en forløsning som virker som en enkel utvei som undergraver dramatikken som har blitt bygget opp.
Xavier Dolan er fremdeles en spennende stemme, men lykkes ikke helt med «Matthias & Maxime», selv om han også denne gangen leker med formater og kaster morsomme poplåter inn i miksen.
