PÅ KINO: Jeg likte zombiefilmen «Train to Busan» som sjangerøvelse, men kritiserte regissør Yeon Sang-hos hang til det sterkt melodramatiske.
Nøyaktig det samme kan sies om oppfølgeren «Peninsula», som imponerer med en zombieapokalypse i en mye større skala, men som samtidig bøtter på med overdreven grining som kanskje er en kulturelt betinget ingrediens.
Selv om manuset til «Peninsula» ble skrevet lenge før Covid-19, kan man ane noen paralleller til hvordan verden håndterer dagens epidemi i filmen, med stenging av grenser og strenge karanteneregler, slik at den har en viss utilsiktet aktualitet.
Det skader ikke, all den tid resten av filmen nøyer seg med å være et stort zombiesirkus med fokus på action, noe som slett ikke er en verdiløs ambisjon.
ANMELDELSE: «Min pappa Marianne» er et hjertevarmt publikumsfrieri som det er lett å falle for
Hele Korea-halvøya i karantene
Ingen av figurene fra «Train to Busan» er med i oppfølgeren. I stedet møter vi Jung Suk (Dong-Won Gang) som lever et usikkert liv som flyktning i Hong Kong, etter at hele Korea-halvøya er evakuert og satt i karantene på grunn av den katastrofale zombie-epidemien.
Fire år senere tar han på seg et farlig oppdrag, nemlig å dra tilbake til den isolerte Korea-halvøya for å finne en varebil full av penger i Incheon, landets tredje største by.
Han får med seg svogeren Chul-Min (Kim Do-yoon) og to andre for å utføre jobben, men når de kommer til den øde byen, oppdager de at flere overlevende skjuler seg der, blant andre Min Jung (Jung-Hyun Lee) og hennes døtre Joon (Lee Re) og Yu-jin (Lee Ye-won). De er overlevere i skjul, som han ganske så utrolig har en forhistorie med.
Handlingsmettet zombie-action
Det beste med «Peninsula» er hvordan den utvider den første filmens horisont og bruker hele byen som arena for apokalypsen.
Incheon fremstår virkelig øde og forlatt, selv om man kan stille spørsmål ved om ødeleggelsene virkelig ville vært så store ved en zombieinvasjon, og om naturen egentlig kan ta tilbake en by såpass kraftig etter bare fire år. Uansett legger dette til rette for videre destruksjon med zombie-action som kanskje ikke er direkte oppfinnsom, men handlingsmettet.
«Peninsula» går ikke like blodig til verks som de mest groteske høydepunktene i sjangeren (som f.eks. George A. Romeros «Dawn of the Dead», Peter Jacksons «Braindead» og Lucio Fulcis «Zombie Flesh Eaters»), men satser på filmatisk kaos med et stort antall zombier på lerretet til (nesten) enhver tid. Her utviser Yeon Sang-ho en prisverdig vilje til å underholde med en stadig fremdrift og utvikling. Filmen står sjelden stille!
ANMELDELSE: «Tottori! Sommeren vi var alene» vil trollbinde de yngste og sjarmere foreldre
Veksler voldsomt mellom stemninger
Dessverre har også denne filmen flere innslag av ekstremt føleri som skurrer veldig sett med mine øyne, akkurat som i forgjengeren. Det veksler voldsomt mellom ulike stemninger, fra lystig humor til dyp tragedie, og det kan være utfordrende å ta dette enorme spennet på alvor.
Filmen er best i trefningene mellom Jung Suk og hans medhjelpere mot de militante rebellene i Unit 631, som nå ser muligheten til å komme seg vekk fra halvøya ved å overta Jung Suks planer.
Det kulminerer i en halsbrekkende biljakt gjennom gater fulle av zombier, bilvrak og sammenraste bygninger, og leverer nok av høydepunkter til at «Peninsula» blir en tilfredsstillende opplevelse for alle som liker zombieapokalypser på kino.
