PÅ Netflix: Mildred Ratched er en ikonisk filmskurk. I filmklassikeren «Gjøkeredet» (basert på Ken Keseys roman) provoserer hun stort som den kalde og hjerteløse sjefsykepleieren på et psykiatrisk sykehus.
En rolletolkning som endte med Oscar for skuespiller Louise Fletcher i 1976, og som sørget for at Nurse Ratched-figuren har blitt beskrivende for institusjonell maktmisbruk.
Det er derfor spennende at seriemesteren Ryan Murphy («Pose», «Glee», «American Horror Story») gi seg i kast med hennes opprinnelseshistorie.
Med Sarah Paulson («American Horror Story», «Bird Box») i hovedrollen, en makaber fascinasjon for 40-tallets innovasjoner i psykiatrien og en ubehagelig krimhistorie i bunnen, har «Ratched» blitt et fengende stykke TV.
Det er ikke alltid en finner substans under de glinsende overflatene. Ryan Murphy er mest opptatt av å forføre seeren, noe som går på bekostning av den tematiske innsikten, handlingsdrivet og hovedpersonens utvikling.
Men du verden – på toppene er dette smellvakker TV som både begeistrer og får det til å vri seg i magen.
ANMELDELSE: Lovecraft Country – forventningene våre blir innfridd
Et sykehus proppfullt av hemmeligheter
Etter ide av Evan Romansky har «Ratched» blitt en bakgrunnshistorie som plasserer vår hovedperson i et mylder av intriger, politikk, vitenskapelig nysgjerrighet og bedrag.
Året er 1947, og Mildred Ratched ankommer et ambisiøst nytt psykiatrisk sykehus hvor Dr. Richard Hannover (Jon Jon Briones) jobber med eksperimentelle metoder.
Edmound Tollesen (Finn Wittrock) ankommer også sykehuset. Han er en kjekk ung mann som nylig har drept fire katolske prester på bestialsk vis. Edmound skal undersøkes før det blir bestemt om han skal behandles eller henrettes – en avgjørelse både pressen, politikerne og Milfred Ratched er svært interesserte i.
ANMELDELSE: Kunstneren og tyven – Mesterlig dokumentarfilm som utfordrer våre fordommer
Ryan Murphy er alltid på jakt etter å imponere og pirre sitt publikum. Dette er en serie som mesker seg med hemmeligheter, lyster, saftige manipulasjoner og en sans for det ubehagelige.
På sitt beste er dette en serie som bruker sterke farger, kostymer og rekvisitter til å forsterke sinnsstemninger og personlighetstrekk hos menneskene vi møter. I disse scenene lager Ryan Murphy sin beste seriekunst.
Seriemesteren låner også skamløst fra filmhistorien, og særlig fra stilsikre regissører som Alfred Hitchcock og Stanley Kubrick. Disse hommagene gjøres ofte elegant, men det blir også en del hule skall. Bonnie and Clyde-referansen er et eksempel på for mye teskje og klisjé.
ANMELDELSE: The Mandalorian – Vil gi deg troen på «Star Wars» tilbake
Sarah Paulson briljerer som Ratched
Sarah Paulson er blant TV-skjermens aller dyktigste skuespillere.
Hun spiller Mildred Ratched med en teknisk presisjon som tyter av personlighet, og tilfører nok karisma og nyanser til at hovedpersonens fremtoning blir et naturlig midtpunkt.
Dette er en serie som viser oss Mildreds sadistiske sider, hennes sår, hennes kontrollbehov, hennes redsler og hennes medmenneskelighet. Og Paulson sørger for at alle disse sidene får troverdighet.
Likevel er det noe med skyggen av personen Nurse Ratched skal bli, og kronologien til rollefigurens utvikling i serien, som gjør at det lugger litt i oppbyggingen av tittelrollen.
ANMELDELSE: The Devil All the Time – Glitrende spilt
Spørsmålet: Hva skapte Nurse Ratched?, stilles ikke særlig presist i dette serieuniverset – det er mer et omtrentlig utgangspunkt for en visuell thrillernostalgisk verden som Ryan Murphy vil leke seg i.
Her klarer heller ikke Evan Romanskys manuskript å bore tålmodig nok i hovedpersonens personlighet. Dermed makter ikke «Ratched» å virkelig få grep om sidene som bygger opp under sykepleierens særpreg, rollefiguren fremstår unødvendig vinglete.
Portrettet kan selvsagt se annerledes ut når historien får sin slutt, og der er vi inne på en annen frustrasjon etter endt sesong 1.
Finaleepisoden blir ofret på alteret til håpet om en sesong to. Siste akt blir derfor først og fremst en omrigg for nye konflikter og nye historier.
Det kan jo bli god TV, for all del, men det gjør at vi får ikke det tilfredsstillende klimakset som sesongen bygger opp mot.
«Ratched» har premiere på Netflix den 18. september. Anmeldelsen er basert på alle åtte episodene.
