På kino: «The Painted Bird» tilhører en egen undersjanger som skildrer unge gutters opplevelser i krig, med «Blikktrommen» (1979), «Gå og se!» (1985) og «I solens rike» (1987) som gode eksempler.
Den tsjekkiske regissøren og manusforfatteren Václav Marhoul har filmatisert Jerzy Kosinskis roman fra 1965 om en ung gutt som vandrer gjennom den polske landsbygda under andre verdenskrig, og dette er ikke for sarte sjeler. Inntrykkene er sterke, tematikken er nådeløs og lyspunktene er nærmest fraværende.
Den endeløse rekken av groteske opplevelser gjør at filmen iblant oppleves nær parodisk, men de sort-hvite bildene er hypnotisk vakre i all sin grufullhet, og hovedrolleinnehaver Petr Kotlár gjør inntrykk med sitt uttrykksfulle ansikt, selv i figurens dypeste apati.
«The Painted Bird» er nok ikke en film for alle, men har sterke kvaliteter for de som orker.
ANMELDELSE: «Børning 3» gjør det den skal gjøre, hverken mer eller mindre
Antisemittismen raser for fullt
Vi møter en ung jødisk gutt som bor hos en gammel dame han ikke kjenner et sted på den øde landsbygda. Gradvis blir det klart at historien utspiller seg under andre verdenskrig og at foreldrene hans har etterlatt ham der, i troen på at han skal være trygg.
Når den gamle dama plutselig dør, legger gutten ut på en tilsynelatende målløs vandring, men på veien møter han en rekke fiendtlig innstilte personer og miljøer.
Antisemittismen raser for fullt, og de utsetter ham for hard behandling som setter livet hans i konstant fare. Selv antatt gode hjelpere viser seg å ha vikarierende motiver, som ofte inkluderer seksuelle overgrep.
En av dem er en fuglefanger, som viser gutten hvordan en liten fugl med malte vinger oppfattes som en trussel og utstøtes av fugleflokken, derav filmens tittel. Gutten, og minoriteten han tilhører, er selvsagt denne fuglen i historiens kontekst.
«The Painted Bird» er filmet i sort-hvitt på 35 mm, som både understreker historiens mørke og samtidig distanserer innholdet fra det realistiske. Fotograf Vladimír Smutný skaper skyggefulle og kontraststerke bilder som er betagende og nydelige, også når handlingen er på sitt styggeste.
Selv en flatklemt flue på en murvegg blir til et kunstverk. Filmspråket forteller seeren at dette er en fabel, ikke en fortelling som skal tolkes bokstavelig, selv om guttens samlede opplevelser kan ha rot i virkeligheten.
Hans endeløse møter med menneskers verste sider, oppdelt i kapitler med navnene til de han utsettes for, er en allegori over fordommer og rasisme rettet mot folkegrupper man anser som mindreverdige, og som behandles deretter.
ANMELDELSE: «The High Note» er sjarmerende, lun – og forutsigbar
Kan føles overveldende
Filmen har flere kjente fjes i små biroller, som Udo Kier som voldelig møller, Harvey Keitel som velmenende prest, Stellan Skarsgård som skånsom soldat, Julian Sands som pedofil hjemmebrenner og Barry Pepper som hevngjerrig skarpskytter.
Det er imidlertid unge Petr Kotlár som konstant står i sentrum gjennom filmens betydelige spilletid på 2 timer og 49 minutter. Han gjør en imponerende prestasjon i en hovedrolle som krever mye, og som vekker assosiasjoner til hovedfiguren i regissør Elem Klimovs før nevnte «Gå og se!».
Den filmens hovedrolleinnehaver, Alexei Kravechenko, spiller passende nok en liten rolle som russisk offiser her.
Guttens lidelseshistorie kan ofte føles overveldende, til og med overdrevet, men det gjør inntrykk å se hans stadige forsøk på å tilpasse seg for å overleve truende situasjoner med hyppige forandringer.
ANMELDELSE: «Antebellum» er ujevn som skrekkfilm, men konseptet er gruelig godt
Mens handlingen i boka er lagt til Polen, gir filmen ingen holdepunkter til hvor historien egentlig foregår. Dialogen er en blanding av flere slaviske språk for at den ikke skal kunne lokaliseres til et bestemt land.
Dette grepet har kanskje mindre effekt hos alle oss som ikke forstår noe som helst uansett, men poenget er kanskje at alt det ufattelig vonde som skjer med gutten i denne historien kan skje hvor som helst under de samme omstendighetene.
«The Painted Bird» velter seg i noen av menneskehetens verste sider, og gjør det så grundig at man ofte vil se vekk, men dens kunstneriske kvaliteter er så sterke og åpenbare at man likevel er nødt til å se alt.
