På kino: Julekribling, juleforventninger og jakten på den perfekte julestemningen ligger tjukt over «Jul på KuToppen».
Med en ganske enkel «julen må reddes»-historie i bunn, skildres både hysteriet, familiekosen og vemodet som høytiden kan skape hos både liten og stor.
Som i den fengende forløperen er stemmeskuespillet helt fantastisk på denne gårdsferien.
Filmen har et fargerikt birollegalleri som lyser opp kinomørket, og som leverer flere replikker som sitter rett i sikringsboksen.
Selve handlingen har dessverre ikke den helt store spenningen. Og et vesentlig sideplott blir bokstavelig talt sittende snøfast i store deler av filmen.
ANMELDELSE: KuToppen – Norsk stemmeskuespill som virkelig begeistrer
Snøskred og grøtoverdose truer julefreden
Klara (Henriette Faye-Schjøll) gleder seg veldig til å feire jul sammen med pappa Mosk (Fridtjov Såheim) på KuToppen, men blir veldig skuffet da gården er aldeles hverdagsgrå og fri for høytidsdekor.
Og når far i tillegg drar ut på et snømåkeoppdrag, er det en litt trist datter som kjenner at drømmejula virker å være veldig langt unna.
Men med hjelp fra nabogutten Gaute (Mads Eldøen), og en grøtglad liten krabat som bor på fjøset, så legger hun en plan som skal redde julefeiringa – samt få pappa glad i glitter og røde kuler igjen.
ANMELDELSE: Månereisen – Fargesprakende eventyr fra Netflix
Det er flere gode tilløp i dette manuset, med musikkdrømmer, romantikkdrømmer og kjendisdrømmer, men de ulike handlingstrådene svinger aldri helt sammen.
Spesielt rundt pappa Mosk er både hinder og forsoningsmuligheter løst på litt for enkelt vis.
En juleredningsaksjon av en såpass forslitt variant som dette, trenger hjelp fra sideplottene til å gi driv og tilfredsstillende løsninger opp mot filmens klimaks. Men her er det et anstrengt drag over både problemer og løsninger.
ANMELDELSE: Wolfwalkers – Håndtegnet animasjonskunst
Munnrapp og full av artige detaljer
Qvisten Animation («Knutsen & Ludvigsen», «Månelyst i Flåklypa») kombinerer et norsk særpreg i kulisser og tradisjoner med et internasjonalt animasjonsfilmspråk som er lett å forstå, også utenfor Skandinavia.
Jeg har sans for fargestemmingene og den lystige slapsticken. Og så er det kult at Qvisten tør å leke seg med animasjonsstilen når det oppstår historier inne i historien.
Fortellingen om fjøsnissens viktighet for norske bondegårder er et minneverdig høydepunkt.
ANMELDELSE: Knutsen & Ludvigsen 2 – Man kan nesten ikke ønske seg en bedre Knutsen & Ludvigsen-film!
Filmens største styrke som norsk animasjonsfilm, er likevel å finne på lydsiden.
Jan Martin Johnsen gjentar sin rolle som den pedantiske nabosauen Bernt, og det sprudler av saftige gloser, smågroviser og kontrollerende personlighet.
Marit Andreassens sparker liv i omgivelsene som den krystallglade høna Chicolina, og Thomas Seltzer kommer inn med lun jovialitet som den Langbein-lignende fotojournalisten Elge Hingstad.
I både dialekter, utseende og lynne er dette figurer som løfter kosen og underholdningsverdien.
Musikken gir også god energi til julekaoset. Blant annet er Kvelertak glitrende brukt til å gi trøkk og smadreglede til et basketak rundt julegrana.
Vi som har et hjerte for musikkskolehumor får også noe å humre til når det fomles snikskrytete med «The Final Countdown» og Van Halens «Jump» under tangentøvingen.
Kort oppsummert: Utenpå et ordinært manus, er denne filmen pyntet med massevis av sjarm, artige detaljer og munnrappe godbiter.
«Jul på KuToppen» har kinopremiere fredag 6. november.
