På kino: Av og til kan det føles som om man våkner opp til den samme dagen om og om igjen. Hovedpersonene i «Palm Springs» opplever dette bokstavelig talt, noe som åpner for uante muligheter, men også store utfordringer.
Dette er altså en «Groundhog Day»-film, der tankeeksperimentet er morsomt og situasjonskomikken grovkornet, og det ser virkelig ut som om Andy Samberg og Cristin Milioti omfavner mulighetene som hovedrollene gir dem.
Som i de fleste andre filmer som leker med tidsbegrepet, sliter også denne med noen plothull som ikke rimer, men fortellergleden er stor og underholdningsverdien er god.
ANMELDELSE: «Gledelig jul» morer med lette forviklinger og lun julenostalgi
Fuktig kveld tar brå vending
Nyles (Andy Samberg) og Sarah (Cristin Milioti) møtes på et bryllup i Palm Springs, der begge av ulike årsaker ønsker seg vekk.
Nyles er lei av sin overfladiske kjæreste Misty (Meredith Hagner), mens Sarah har ambivalente følelser foran søsterens vielse – og i en perfekt verden burde du egentlig ikke vite mer om handlingen. Hele plottet avsløres imidlertid i traileren, og det er dessuten umulig å anmelde filmen uten å gjøre det samme.
En fuktig kveld tar en brå og uventet vending og plutselig våkner begge opp til den samme dagen om igjen. Det viser seg at de befinner seg i en uendelig tidsloop, og Sarah innser at Nyles har vært der lenge.
Supre hovedroller
«Palm Springs» er en ganske skarp komedie, med vittig dialog, godt definerte figurer og pussige situasjoner som man kan bli litt pinlig berørt av på figurenes vegne. Noen av dem har kanskje i overkant overdrevne karakteristikker, som Nyles’ kjæreste, brudens far og brudgommens kompiser, men det passer greit inn i filmens øvrige stil, stemning og lynne.
Andy Samberg og Cristin Milioti er heldigvis supre i sine hovedroller, der Samberg har den samme avvæpnende sjarmen som vi kjenner fra hans roller i «Hot Rod», «Saturday Night Live» og «Brooklyn Nine-Nine».
Miliotis Sarah er smart, tøff og tiltaksfull, og er et godt motstykke til Nyles’ sin mer resignerte personlighet. Ringreven J.K. Simmons kommer også inn i bildet som Roy, men hvem han er, skal du få oppdage selv.
ANMELDELSE: «Greta» gir et unikt innblikk i Greta Thunbergs miljøkamp
Underholdende nisjesjangerøvelse
Jeg liker at filmen aldri gir noen forklaring på hvordan tidsloopen egentlig har oppstått, men bare er et verktøy for å gi figurene muligheten til å innse et og annet om seg selv og hverandre. Det glipper litt i sluttfasen, der regissør Max Barbakov og manusforfatter Andy Siara gir oss en løsning som svekker magien og ikke stemmer helt overens med det vi har blitt fortalt tidligere.
Den har også en hang til å avvæpne emosjonelle situasjoner med rølpehumor på en måte som ikke alltid treffer blink. «Palm Springs» er likevel en underholdende nisjesjangerøvelse, der Niles referer til deres situasjon som «en av disse tidsloopene du kanskje hørt om». Jeg skulle nesten ønske han bare sa «Groundhog Day» rett ut.
Tidslooper er brukt godt og effektivt i flere filmer, som «Edge of Tomorrow», «The Endless» og «Source Code», men det er fremdeles Bill Murray-filmen fra 1993 som er den beste av dem (med norsk tittel «En ny dag truer»). «Palm Springs» når kanskje ikke samme høyder, men er et hederlig tilskudd!
