På kino 18. desember 2020: «Host» er et godt eksempel på hvor lite som trengs for å lage en film under en lockdown i en pandemi. En smart idé, et knippe skuespillere med hvert sitt webkamera og noen enkle effekter er nok.
Handlingen utspiller seg i et Zoom-møte, og slike filmer finnes det en del av, som «Searching» og «Unfriended». Regissør Rob Savage skaper noen småskumle stemninger av dette konseptet, og man skvetter når filmen roper «bø»!
«Host» er produsert av den amerikanske strømmetjenesten Shudder, som ikke er tilgjengelig i Norge, og fungerer kanskje best som sofaunderholdning. At den isteden ender opp på kino her i landet, virker i overkant råflott.
Filmen er veldig kort og historien er ganske tynn, men dette er likevel en ganske enkel, uforpliktende og – ikke minst – tidsriktig grøsser.
ANMELDELSE: «Raised by Wolves» S01: Striskjorte og havrelefse i verdensrommet
Skummel Zoom-seanse
Haley (Haley Bishop) har invitert 5 venner til en seanse på Zoom, nemlig Jemma (Jemma Moore), Emma (Emma Louise Webb), Caroline (Caroline Ward), Radina (Radina Drandova) og Teddy (Edward Linard).
Mediet Seylan (Seylan Baxter) skal hjelpe dem med å få kontakt med en avdød person, men den første som blir foreslått viser seg å være oppdiktet. Dermed har gjengen uforvarende sendt ut en åpen invitasjon til det hinsidige, som hvem eller hva som helst kan ta imot.
De mister kontakten med Seylan, og har plutselig ingen til å hjelpe seg gjennom ukjent territorium. Snart begynner vennene å oppleve ting rundt seg som tyder på at noe farlig er på vei inn i deres verden.
Velkjente sjangergrep
Handlingsreferatet avslører kun utgangspunktet for filmen, men samtidig er det ikke så mye å avsløre. Her er det veldig lite eksposisjon av figurene, hvem de er, hva de betyr for hverandre og hva de står i fare for å miste. Innledningsvis går praten likevel såpass flytende, til tross for at de er på Zoom, slik at vi får inntrykk av at de er en innarbeidet vennegjeng med en historie bak seg.
Dette har likevel ingen betydning for resten av filmen, der alt handler om skumle skygger, uforklarlige hendelser med rastløse møbler og blinkende lys og dårlig internett. Sjangergrepene er velkjente, blant annet fra «Paranormal Activity»-filmene, men effekten er likevel effektiv.
«Host» kunne ha vært en bedre film om vi hadde fått lov til å bry oss om figurene, men med en spilletid på bare 57 minutter, er det ikke rom for stort mer enn noen greie grøss og et par glimt av gru. Det er uvanlig med så korte filmer på kino, og det gjenstår å se om det finnes et marked for det, men dette er i det minste en time helt uten dødpunkter!
