Da Netflix introduserte oss for Lara Jean og Peter i den romantiske high school-komedien «To All The Boys I’ve Loved Before» i 2018, lot jeg meg sjarmere.
Selv om filmen var særdeles lite original og lånte flittig fra andre og bedre filmer i sjangeren, var Lana Condor er friskt pust i rollen som Lara Jean. Og Noah Centineo viste hvorfor han skulle bli den nye Netflix-yndlingen.
Når kjærlighetshistorien til Lara Jean og Peter får sin finale i «To All The Boys»-trilogien, er det et verdig punktum, men den siste filmen i serien er ikke like god som den første.
Med en overdose av søtladen romantikk, romcom-klisjeer, sukkerdryss og kakedeig, blir det rett og slett litt for mye av det gode.
Men likte du den første filmen i serien, og hang med gjennom den andre, skal du selvsagt se «To All the Boys: Always and Forever».
Anmeldelse: «To All The Boys: P.S. I Still Love You» – Enda mer klisjé enn forløperen.
Fra high school til college
Siste året av high school er settingen denne gangen. Lara Jean og Peter legger planer for college, og målet er selvfølgelig å gå på samme skole.
Lara Jean har livene deres planlagt ned til hver minste detalj, men slik er jo livet: det går sjeldent akkurat slik man har tenkt.
På en skoletur til New York forelsker hun seg fullstendig i byen, som har vært settingen for så mange av de romantiske filmene hun elsker.
Kan New York University være en mulighet? Over 6000 kilometer unna Stanford University, der Peter har et lacrosse-stipend?
Relaterbar overgangsfase
«To All The Boys: Always and Forever» handler om en overgangsfase, når du i ung alder må gjøre valg som vil prege resten av livet ditt.
Filmen er god når den tar for seg Lara jeans usikkerhet om egen fremtid. «Hvordan kan jeg vite hva som er det beste valget for den fremtidige meg», spør hun i en av filmens scener.
Det er en relaterbar situasjon de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Og enten det var da du søkte på skole, flyttet hjemmefra eller oppdaga en spennende by for første gang – regissør Michael Fimognari klarer å gjenskape følelsen av at noe nytt og spennende venter i horisonten.
Å se Lara Jean forelske seg i New York, er en helt nydelig reise å være med på. Lana Condor er overbevisende både som nyforelsket drømmer og som usikker og engstelig for fremtiden.
Michael Fimognari har et engasjerende formspråk som gjør filmen underholdende, og jeg koser meg med alt fra montasjer, dagdrømmer og musikkbruk.
Tilgjort og sukkersøtt
Da Fimognari tok over registolen etter Susan Johnson i film nummer to «To All the Boys: P.S. I Still Love You», klarte han ikke å gjøre filmens relasjoner troverdige, men dette gjør han bedre denne gangen.
Likevel så er forholdet mellom Lara Jean og Peter så tilgjort og kjlisjédrevet i denne siste filmen, at jeg sliter med å tro på kjærligheten mellom dem.
Alle små øyeblikk i forholdet hauses opp med et stort sirkus. Enten det er å komme hjem fra ferie, å komme inn på skole, eller bli invitert på skoleballet, så markeres hvert eneste øyeblikk som om det er en vendepunktscene fra en romantisk komedie.
Lara Jean elsker romantiske filmer, noe filmskaperne har brukt som et gjennomgående tema i hele trilogien. «To All The Boys» refererer til sjangeren i både form og innhold.
Dessverre klarer filmen aldri å bli noe mer enn filmene den refererer til og låner fra. Og den overdrevne bruken av søtladen romantikk gjør at scenene ikke smeller i hjertet slik de bør.
Likevel så grein jeg jo, lettrørt som jeg er, av «To All the Boys: Always and Forever». Og har du kosa deg med kjærlighetshistorien mellom Lara Jean og Peter frem til nå, så kommer du til å bli underholdt av finalen også.
