På Apple TV+: Etter snart ni år med superheltaction tar «Avengers: Endgame»-regissørene Anthony og Joe Russo, steget ut av Marvel Cinematic Universe med sin nye film «Cherry».
Dette er en film som i både tematikk og tone befinner seg milevis fra Marvels effektfilmer. «Cherry» handler om depresjon, rus, og ikke minst om hvordan USA feiler sine krigsveteraner.
For regissører ligger det nok mer kredibilitet i å lage seriøst drama med tyngde, enn blockbustere for massene, men i sitt forsøk på å gjøre nettopp dette blir Russo-brødrene fanget i et formelbasert narrativ de ikke klarer, eller kanskje ikke tør å vike fra.
«Cherry» er et krimdrama som følger alle sjangerkonvensjoner om knekt soldat med PTSD ned til hver minste detalj. Som om regissørene har sett en oppskrift for «prestisjedrama», og følger den til punkt og prikke med alle ingrediensene som trengs.
Sånt blir det ikke spennende film av. Og selv om Tom Holland gjør en glitrende skuespillerprestasjon i filmens hovedrolle, klarer han ikke å redde «Cherry» fra å bli kjedelig.
Anmeldelse: «Small Axe» – Noe av det beste og viktigste du kan se i år, terningkast 6!
Krigsveteran med PTSD
Filmen er basert på Nico Walkers roman med samme navn, inspirert av Walkers egne erfaringer, og skrevet i fengsel.
Tom Holland spiller denne navnløse krigsveteranen, som begynner å rane banker for å opprettholde et stadig økende rusproblem.
Vi følger Hollands rollefigur fra han forelsker seg i den sjarmerende jenta Emily (Ciara Bravo) på det lokale universitetet i 2002, til han kommer hjem fra Irak-krigen, traumatisert etter det han har opplevd som sanitetssoldat.
På klassisk vis begynner han med diverse opioider for å tøyle sin egen angst.
Det ligger et lag av svart humor og satirisk brodd over bankranersekvensene, der Tom Holland gjerne ser i kameraet og kommer med en vittig kommentar til meg som ser på. Samtidig dykker filmen ned i sosialrealismens mørke når det kommer til skildringen av krigsveteranens traumer og rusproblemer.
Russo-brødrene får aldri helt dreisen på taktskiftet mellom disse sekvensene, og «Cherry» oppleves derfor som to filmer i én som ikke spiller ordentlig på lag.
Umotiverte virkemidler
Filmen bærer tydelig preg av en slags klipp-og-lim-mentalitet, der det virker som om de to regissørene har valgt ut kule virkemidler fra filmer de liker, uten at de nødvendigvis gjør så mye for historien som fortelles.
I «Cherry» får du både bilder i svart-hvitt, bilder med tydelige fargetoner, tekstplakater på skjermen og bytting av bildeformater. Du får Tom Hollands fortellerstemme, Tom Holland som bryter den fjerde veggen og du får grep som viser at Tom Hollands rollefigur er en upålitelig forteller.
Mange av virkemidlene fungerer godt hver for seg, men sleng det hele sammen og du får en film som gir meg inntrykk av at den ikke aner hva den vil være.
Et langtekkelig kaos
«Cherry» ender dermed opp med å bli et konstruert rot som mister den emosjonelle slagkraften som tross alt ligger i Tom Hollands og Ciara Bravos glitrende samspill. Deres reise er jo egentlig interessant å følge, fra nervøse nyforelskede, til forpinte rusmisbrukere.
Tom Holland er en skuespiller som gjør seg i vittige superheltfilmer, men han har også stor rekkevidde som dramaskuespiller. Det fikk han vist i fjorårets Netflix-drama «The Devil All the Time», og han viser det igjen her.
Men strålende skuespill til tross, hverken han eller Bravo klarer å løfte filmen ut av det som ender opp med å bli et langtekkelig kaos.
Og da hjelper det heller ikke på at filmen er minst en halvtime for lang.
«Cherry» er tilgjengelig hos Apple TV+.
