PÅ KINO 26. MARS 2021: Det kan være vanskelig å selge en film om kreft, en sykdom som rammer mange, men som man kanskje nødig vil relatere seg til uten at man virkelig må. Det er imidlertid ingen grunn til å frykte «Our Friend», en fin film som trår varsomt på grensa mellom sykdomsdrama og vennskapskomedie.
Den viser hvor tøft det kan være for både den syke og de nærmeste rundt, men også all varmen, omtanken og kjærligheten som kan følge med.
Dakota Johnson, Casey Affleck og Jason Segel spiller godt og rutinert, selv om noen av personkarakteristikkene med fordel kunne ha vært utdypet bedre.
Noen av de mest dramatiske scenene faller også litt igjennom, men «Our Friend» er mest av alt en hjertevarm film som makter å vise det gode og positive som kan oppstå midt oppi det bekmørke.
ANMELDELSE: «Gunda» er en briljant dokumentar med poetiske kvaliteter
Mamma skal dø
Filmen er basert på virkelige personer og hendelser i Alabama på starten av 2000-tallet, og er inspirert av en artikkel skrevet av en av dem.
Vi ser kreftsyke Nicole (Dakota Johnson) og ektemannen Matt (Casey Affleck) diskutere hvordan de skal fortelle sine to døtre, Molly (Isabella Kai) og Evie (Violet McGraw), at mamma snart skal dø.
Senere hopper handlingen både frem og tilbake i tid for å vise hvordan de møttes, utviklingen i forholdet, hvordan Dane (Jason Segel) blir deres beste venn og at han flytter inn for å hjelpe familien når Nicole blir syk.
Filmen viser også hvordan Dane samtidig sliter med å få sitt eget liv på stell, og hvordan rollen som familiens hjelper faktisk kan være avgjørende for ham selv.
Pirrer nysgjerrigheten
Regissør Gabriela Cowperthwaite og manusforfatter Brad Ingelsby forteller altså handlingen ukronologisk, noe som gjør den til et slags puslespill der publikum selv må legge sammen bitene.
I noen filmer kan man få mistanke om at denne teknikken er valgt for å maskere at historien egentlig er veldig konvensjonell, noe som også er tilfelle med «Our Friend».
Ingenting av kjærlighetsforholdet mellom Nicole og Matt eller deres vennskap med Dane i forkant av sykdommen har noe spesielt spennende ved seg, annet enn småkoselige drypp av ganske vanlige liv, kun avbrutt av noen vanlige kriser.
Derfor er det et klokt valg å stykke opp og stokke om på handlingen, for å pirre publikums nysgjerrighet på hvordan disse relasjonene egentlig henger sammen.
ANMELDELSE: «The Dissident» forteller grundig og grufullt om drapet på Jamal Khashoggi
Ikke helt troverdig
De tre hovedrolleinnehaverne spiller sine figurer med respekt for de virkelige personene de er basert på, men det hender at deres rekkevidde ikke strekker til.
Casey Affleck («Gone Baby Gone», «Manchester by the Sea», «Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford») er som alltid overbevisende med sin sørgmodige fremtoning i rollen som emosjonelt utfordret pårørende.
Dakota Johnson («Suspiria», «The Peanut Butter Falcon», «Fifty Shades of Grey»-filmene) gjør også en fin innsats som kvinnen som vet hun skal dø, men er mest bekymret for de hun etterlater seg. Hennes største dramatiske utbrudd blir dessverre for enkle, pene og ikke helt troverdige.
Sympatiske Jason Segel («Dumpet av Sarah Marshall», «Bad Teacher», «Sex Tape») er god som uselvisk hjelper, men hans diffuse livskrise i ørkenen etterlater seg flere ubesvarte spørsmål (og Gwendoline Christie i en småmerkelig birolle).
Man blir likevel revet med av dette hjertevarme vennskapsdramaet, blant annet fordi regissør Cowperthwaite holder igjen de mest ekstreme følelsesutbruddene, noe som faktisk forsterker filmens emosjonelle slagkraft.
