PÅ KINO 12. FEBRUAR 2021: Denne filmen kunne knapt vært laget i noe annet land enn Frankrike. Dette er en beskrivelse som ofte brukes om franske filmer, og jeg brukte den nylig selv om «Elskeren, eselet og meg».
Nok en gang handler det om kjærlighet og svik på fransk, som virker å utspille seg forfriskende annerledes enn andre steder. «Ting vi sier – ting vi gjør» har en tilnærming til sjalusi, utroskap og ugjengjeldt kjærlighet nesten blottet for sinne, aggresjon og bebreidelse.
Isteden skildres hovedfigurenes forvirring, usikkerhet og bortkommenhet i kjærlighetens irrganger med varme og humor. I denne filmen er ingen slemme når de begår utroskap, de er bare mennesker. Filmen er en behagelig utforsking av noen av de aller største og mest dagligdagse følelsene.
ANMELDELSE: Zombiefilmen «Prosjekt Z» biter fra seg
Diskuterer sine kjærlighetsliv
Forfatteren Maxime (Niels Schneider) skal besøke fetteren François (Vincent Macaigne) i et sommerhus på landet, men blir alene med hans gravide kjæreste Daphné (Camélia Jordana) i noen dager fordi François må jobbe.
For å slå i hjel tiden, begynner de å diskutere sine respektive kjærlighetsliv, preget av ulike gleder, sorger, seire og tap. Filmen viser tilbakeblikk på flere ulike forhold som skildrer kjærlighetens flyktighet, hjertets lunefullhet og lidenskapens kraft.
Og dersom dette høres ut som en stor fransk klisjé, så er det heldigvis det filmen er. «Heldigvis» fordi denne beskrivelsen ikke trenger å ha noen negative konnotasjoner.
Beleilige sammentreff
Alle figurene i filmen er søte, sjarmerende og hjelpeløse i sine vekslende erfaringer. Vi ser hvordan Daphné, som er filmklipper, nærmest snubler over François mens hun egentlig er forelsket i en eldre regissør (Louis-Do de Lencquesaing), som hun jobber sammen med. François er gift, noe som kanskje stiller begges moral i et uheldig lys, men som Daphné selv sier i filmen: «Det er de taktløse historiene som er interessante».
François sitt ekteskap med Louise (Émilie Dequenne) tar en overraskende (og lite sannsynlig) vending, og vi ser hvordan Maxime lar seg overtale til å flytte sammen med ekskjæresten Sandra (Jenna Thiam) og kameraten Gaspard (Guillaume Gouix), enda han fremdeles har følelser for Sandra.
Regissør og manusforfatter Emmanuel Mouret er god på å sjonglere alle disse ballene i lufta på samme tid, selv om han av og til må ty til litt for beleilige sammentreff for å bringe historiene videre.
Blant annet blir en dokumentarfilm som Daphné klipper i en historietråd avgjørende når Louise ser den i en annen, mens Maximes historie endres av et ekstremt tilfeldig møte med eksen Victoire (Julia Piaton) i en liten landsby. Det holder kanskje hardt å tro fullt og helt på alt som skjer, men Mouret legger i hvert fall til rette for flere hjertelige forviklinger med sympatisk sjarme.
ANMELDELSE: «Coming 2 America» bør sees med lave forventninger
Overdriver musikkbruken
«Ting vi sier – ting vi gjør» bruker både Paris og den franske landsbygda som idylliske baktepper for de romantiske utfoldelsene, og er en visuell opplevelse for alle som liker sånt.
På lydfronten overdriver Mouret imidlertid bruken av klassiske svisker til å fremheve de sterke følelsene, som «Solveigs sang» av Grieg, «Gymnopédie No. 1» av Satie, «Clair de Lune» av Debussy, og andre kjente verker fra blant andre Haydn, Mozart, Schubert, Chopin, Britten, Vivaldi og Tsjajkovskij.
Når det topper seg med Barbers «Adagio for Strings» i en dramatisk avskjedsscene, får man nesten følelsen av at Mouret ironiserer over sjangeren, men jeg tror han mener alvor.
«Ting vi sier – ting vi gjør» er et velspilt drama som peker på at hvordan vi snakker om kjærlighet og hva vi gjør med den kan være to forskjellige ting. Det handler altså om et stort og mulig tungt tema, men filmen er lystig underholdning, full av kloke og underfundige observasjoner av mellommenneskelige relasjoner.
