PÅ NETFLIX 14. APRIL 2021: Paramount-filmen «Love and Monsters» skulle egentlig ha gått på kino, og det er tydelig i både skala og uttrykk at den er ment for store lerret og lydanlegg. Nå kommer den isteden på Netflix, og det er verdt å gi den en sjanse, selv om det må bli fra sofakroken.
Sympatiske Dylan O’Brien fra «The Maze Runner»-filmene befinner seg i nok et actionfylt og apokalyptisk eventyr, bare lettere, lysere og mer underholdningsdrevet.
Historien har riktignok flere alvorstunge hendelser og mørke baktepper, men den sør-afrikanske regissøren Michael Matthews («Five Fingers for Marseilles») sørger for at hans Hollywood-debut har en lett humoristisk tone som letter dommedagsfølelsen.
«Love and Monsters» er ikke nyskapende, men er en morsom monsterapokalypse med effektive effekter, sjarmerende hovedfigurer og solide spenningssekvenser.
ANMELDELSE: «Blackbird» gir deg noe å tygge på
Muterte monstre
Filmen bygger på et forholdsvis søkt premiss, nemlig at samfunnet har gått i oppløsning som følge av forurensing fra raketter som ble skutt opp for å ødelegge en komet med kurs mot jorda.
Det kjemiske avfallet som regnet ned etter eksplosjonene, har nemlig mutert alle kaldblodige dyr til store monstre.
Joel (Dylan O’Brien) lever i en bunker under bakken sammen med andre overlevende, 7 år etter at han greide å flykte fra katastrofen i hjembyen Fairfield i California.
Nå bestemmer han seg for å dra vestover til kysten, der kjæresten Aimee (Jessica Henwick) befinner seg. Problemet er at det vil ta minst 7 dager å gå dit, og at veien er full av monstre i ulike former og størrelser som vil spise ham.
Lystig, leken og publikumsvennlig
«Love and Monsters» kunne blitt fortalt som en skikkelig mørk og dystopisk historie, full av død og elendighet. Isteden gjør filmen det klart helt fra innledningen at den vil være humoristisk og underholdende, med kjappe fortellergrep, kvikk vitsedialog og snev av situasjonskomikk.
Dylan O’Brien er et godt valg som frontfigur her, for selv om han er kjent for den mørkere «The Maze Runner»-trilogien, har han en behagelig fremtoning og en avslappet spillestil som fungerer som en støtdemper mot historiens iboende kullsorte fatalisme. Alle har mistet noen, verden er ødelagt, håpet er svinnende og de fleste vil trolig dø innen få år.
Likevel er filmen nesten mistenkelig lystig, leken og publikumsvennlig. De festligste scenene omhandler tøffe Clyde (veteranen Michael Rooker) og lille Minnow (talentfulle Ariana Greenblatt) som lærer opp Joel i hvordan han kan overleve reisen gjennom den monstertunge ødemarka.
ANMELDELSE: Eventyrserien «The Nevers» er skikkelig underholdende
Hjerte for figurene
Dette er bare regissør Michael Matthews sin andre spillefilm, men han viser en teft for store, dyre og publikumsvennlige produksjoner som kan gjøre ham etterspurt i Hollywood.
Det vekkes assosiasjoner til Gareth Edwards sin karriere, for også han fikk et gjennombrudd med en monsterfilm («Monsters» i 2010) før han gikk videre til gigantfilmene «Godzilla» og «Rogue One: A Star Wars Story».
Matthews greier å fortelle en historie med et hjerte for sine hovedfigurer, samtidig som den har en godt gjennomført underholdningsevne som aldri slipper taket.
«Love and Monsters» avsluttes på en måte som åpner for muligheten for en eller flere oppfølgere, og den er god nok til å fortjene det, men det spørs om ideen overlever det faktum at pandemien stoppet filmens tiltenkte liv på kino.
