PÅ KINO 9. APRIL 2021: Tilhengere av japansk kvalitetsfilm kan bare merke seg denne. «Spionens kone» er nemlig et stilfullt og velspilt krigsdrama, med tåkefull etikk, moral, sjalusi og lojalitet ved utbruddet av andre verdenskrig.

Det er interessant å følge hovedpersonenes interne maktkamp, og utfordrende å dekode deres sanne intensjoner. Regissør Kiyoshi Kurosawa (ikke i slekt med Akira) spinner et besnærende nett av hemmeligheter og løgner i et smart manus som han har skrevet selv, sammen med Ryûsuke Hamaguchi og Tadashi Nohara.

«Spionens kone» vil kanskje etterlate deg med flere spørsmål, men dette er en film man tar med seg videre, og som gir flere svar når man har tenkt på den en stund.

ANMELDELSE: Krigsdramaet «Resistance» oppfyller ikke sitt fulle potensial

HEMMELIGHETER: Satoko (Yû Aoi) mistenker mannen for utroskap i «Spionens kone». Foto: AS Fidalgo
Mistenker utroskap

Andre verdenskrig raser i Europa, men Japan har ennå ikke erklært krig mot USA. Tekstilforhandleren Yusaku (Issey Takahashi) drar på en forretningsreise fra Kobe til det japanskokkuperte Mandsjuria sammen med sin assistent og nevø Fumio (Ryôta Bandô).

Når de kommer tilbake, har Yusaku åpenbart opplevd noe han ikke vil dele, mens nevøen brått annonserer at han slutter i firmaet. Yusakus kone, Satoko (Yû Aoi), får mistanke om at han har innledet et forhold til en mystisk kvinne, og sjalusien får henne til å gjøre forsøk på å finne ut hva Yusaku holder skjult.

Dette forrykker balansen i ekteskapet og kaster dem ut i et spill som skaper interesse hos Satokos gamle beundrer, militærpolitimannen Taiji (Masahiro Higashide), som allerede ser mistenksomt på ekteparets vestlige livsstil i en tid med økende patriotisme.

Spiller strålende

Filmen er god på å holde på mystikken om hva som egentlig har skjedd i Mandsjuria, men når det gradvis kommer for en dag, åpner det for enda større og mer spennende implikasjoner enn man hadde trodd. Både Issey Takahashi og Yû Aoi spiller strålende i roller som krever en behersket ro, selv i intense situasjoner.

Fortellingen gjør det også utfordrende å forstå hvor deres lojalitet egentlig ligger, og desto mer spennende, for Yusaku og Satoko er flinke til å holde sine fasader, både overfor hverandre og det øvrige persongalleriet.

Det er også morsomt å se dem lage små kortfilmer i sort-hvitt som hobby, noe som skal få stor betydning senere i historien.

ANMELDELSE: Animasjonsserien «Invincible» er knallgod superheltaction

Godt regissert

«Spionens kone» er nydelig filmet av Tatsunosuke Sasaki (som etter det jeg kan se er debutant), og har en gjennomført og smakfull tidskoloritt som tydelig viser gnisningene mellom det tradisjonelle Japan og den stadig sterkere innflytelsen fra Vesten.

I denne filmen er den blant annet representert gjennom Satokos klesvalg og Yusakus drømmer om å besøke USA, men også noen amerikanske figurer som har Japan som et nytt og spennende arbeidsfelt. De spilles dessverre litt klossete av noen tredjerangs skuespillere, men det har heldigvis lite å si for helhetsinntrykket.

«Spionens kone» er en godt regissert film der spenningen ligger i det usagte, og forklaringene skjules i sammenhenger man kanskje ikke ser før rulleteksten går.

Om FILMEN

Spionens kone
  • Spionens kone
  • Slippdato: 09.04.2021
  • Regi: Kiyoshi Kurosawa
  • Utgiver: Fidalgo
  • Originaltittel: Wife of a Spy
  • Aldersgrense: 12
  • Sjanger: Drama, Krig