PÅ KINO 30. APRIL 2021: Science fiction har omtrent ubegrensede muligheter til å gi oss fantastiske visjoner for fremtiden. «Voyagers» er basert rundt en av de eldste ideene, nemlig søket etter en ny verden og hvordan menneskeheten kan komme seg dit.
Regissør og manusforfatter Neil Burger er absolutt inne på noe, og stiller enkelte «hva om»-spørsmål som pirrer nysgjerrigheten. Dessverre er det bare en middels god film, som søler bort et interessant konsept med melodramatiske virkemidler fra young adult-sjangeren.
Handlingen blir for glatt og pregløs, og formidles med en tannløs tilnærming som svekker det som kunne vært en skikkelig diskusjon rundt arv, miljø, genetikk og hva som egentlig gjør oss til mennesker.
ANMELDELSE: «Without Remorse» er en humørløs agentthriller på det jevne
Hormoner truer harmonien
Et sted i fremtiden har menneskeheten oppdaget en ny planet som vi kan flytte til før vår egen kollapser. Det tar imidlertid 86 år å reise dit, så et romskip med klonede spedbarn blir sendt av gårde for at deres barnebarn, født underveis, skal befolke den.
De ledes av astronauten Richard (Colin Farrell), som skal holde orden på mannskapet, men når barna blir tenåringer, oppdager noen av dem at de fores med et stoff som sløver deres instinkter, blant annet seksualdriften.
Når de i all hemmelighet slutter å ta det, vekkes følelser og begjær som truer harmonien om bord, og skaper gnisninger som setter hele ekspedisjonen i fare. Det oppstår blant annet et anspent trekantdrama mellom Charlie (Tye Sheridan), Sela (Lily-Rose Depp) og Zac (Fionn Whitehead).
I overkant rent og pent
«Voyagers» har definitivt en visuell stil og skala som kan appellere til alle sci-fi-fans. Fotograf Enrique Chediak gjør mye godt ut av Scott Chambliss’ effektive produksjonsdesign, der mye av handlingen foregår i romskipets små rom og lange, trange korridorer.
Det ser akkurat passe funksjonelt og futuristisk ut, men også i overkant rent og pent, med tanke på mannskapets unge alder (hvem vasker egentlig om bord?).
Stjerneskuddene Tye Sheridan («Ready Player One») og Lily-Rose Depp («The King») tar seg godt ut i «romskiptrikot», men figurenes grunne natur fratar dem praktisk talt muligheten til å gi dem dypere lag av menneskelighet, og dermed gjøre dem spesielt interessante for publikum.
ANMELDELSE: Fortsatt kvalitet i alle ledd i «The Handmaid’s Tale» S04
Tør ikke tøye grensene
«Voyagers» har en god grunnidé som åpner for mange muligheter. Hva skjer når kunstige barn uten en normal plattform for sine personligheter får vekket instinkter de ikke vet hva de skal gjøre med?
Her utvikles historien i retning av et «Fluenes herre»-landskap, der grunnleggende følelser som hat, kjærlighet, sjalusi og misunnelse treffer hardt når de slippes løs.
Dessverre tør ikke regissøren å tøye grensene for hvordan dette formidles, og det kan virke som han først og fremst prøver å nå det samme unge publikummet som likte hans «Divergent»-filmer.
«Voyagers» hadde trolig blitt bedre med en voksnere tilnærming, tøffere virkemidler og saftigere situasjoner. Som visuelt sci-fi-eventyr, har den likevel noen fine tablåer å vise frem, og den stiller noen interessante spørsmål, selv om svarene ikke nødvendigvis er like gode.
