PÅ KINO 11. JUNI 2021: «A Quiet Place 2» byr på solid og selvsikker skrekkfryd som innfrir forventningene til hva en oppfølger skal gjøre. Den bygger videre på elementene som gjorde den første til en suksess, samtidig som den utvider universet og legger opp til enda mer spenning med friske tilskudd.
Regissør og manusforfatter John Krasinski lykkes godt med noen av de samme grepene som sist, uten at det føles repeterende, mens han også fornyer historien i en større skala.
Det viktigste er at man fremdeles føler for de hardt prøvede hovedfigurene, som makter å fremstå som ekte mennesker med sterke bånd til hverandre, selv under sci-fi-inspirerte og fantasifulle omstendigheter.
«A Quiet Place 2» har ligget på vent i over ett år på grunn av pandemien, men har på ingen måte gått ut på dato.
ANMELDELSE: «Loki» harsærpreg, snert og høy underholdningsfaktor
Søker tilflukt hos nabo
Historien foregår også denne gangen under en invasjon av digre, blodtørstige og insektlignende skapninger fra verdensrommet som jakter mennesker etter lyden med ekstremt god hørsel. Total stillhet er ikke bare en dyd, men en ren overlevelsestaktikk.
Man bør ha sett originalen fra 2018, for etter en prolog som viser hvordan det hele startet, tar filmen opp tråden akkurat der den første sluttet. Evelyn (Emily Blunt), datteren Regan (Millicent Simmonds) og sønnen Marcus (Noah Jupe) legger ut på en farefull vandring fra familiegården et sted i Appalachene for å søke hjelp.
De finner naboen Emmett (Cillian Murphy), som har laget seg et eget tilfluktsrom i en gammel fabrikk, men når de fanger opp radiosignaler med mulig informasjon om et sikkert sted, rømmer Regan for å finne det.
Intens spenning
På overflaten er «A Quiet Place 2» en enkel sjangerfilm i monsterkategorien, og den prøver aldri å være en spesielt dyp utforsking av menneskets tilstand under ekstreme forhold. Den er imidlertid svært god på sin fremste funksjon, nemlig å skremme vettet av publikum med jevne mellomrom.
John Krasinski har skrevet flere intense spenningssekvenser som han har regissert med en god teft for hva som skaper effektiv skrekk. Det gjelder både det stemningsskapende fotoarbeidet, den effektive klippingen og den innovative lydbruken, men også den nøysomme bruken av monstre i bildet.
De er laget av digitale effekter, og man kunne ønske seg mer bruk av praktiske virkemidler, men de fungerer utmerket til formålet, nemlig å være svært farlige for filmens hovedpersoner, og ekle, motbydelige og skremmende for oss som ser på.
ANMELDELSE: «Stol på meg» forteller en drøy historie om den norske Bieber-svindleren
Akutt fare
Alle figurene er utstyrt med hver sin spesielle utfordring. Evelyn har aleneansvar for barna, inkludert et spedbarn, Regan er døv og kan selvsagt ikke høre monstrene, mens Marcus pådrar seg også en hemmende tilstand. Dette gjør faren akutt på mange ulike måter gjennom hele filmen, noe som øker spenningsnivået med flere smart utpønskede problemstillinger.
Samtidig er alle skuespillerne så gode at den emosjonelle slagkraften er større enn den stramme spilletiden på 97 minutter (inkludert rulletekst) egentlig skulle gi rom for. Spesielt er unge Millicent Simmonds et sterkt midtpunkt i alle sine scener, selv om det nesten er urettferdig å fremheve kun én i det lille ensemblet.
Uten å avsløre for mye, kan det sies at «A Quiet Place 2» avslutter på en måte som åpner opp for en tredje. Om John Krasinski & Co kan levere like tett og intens skrekkspenning som i de to første filmene, er det vel verdt å vente på mer.
