PÅ KINO 4. JUNI 2021: Det vakte oppsikt da «Minari» ble seks ganger Oscar-nominert, til beste film, regi, manus, musikk, mannlige hovedrolle og kvinnelige birolle. Yuh-jung Youn vant sistnevnte over storheter som Glenn Close, Olivia Colman og Amanda Seyfried.
Nå er filmen klar for norske kinoer, og det kan gledelig konstateres at oppmerksomheten er berettiget. Lee Isaac Chung har skrevet og regissert en nydelig film om en koreansk familie i hardt vær på den amerikanske landsbygda.
Dette er et stillfarent og hjertevarmt drama som belyser hverdagsmenneskers utfordringer i et fremmed miljø der de må slite for lykken. «Minari» er både søt, inspirerende og rørende, men sukrer på ingen måte situasjonen som hovedpersonene befinner seg i.
ANMELDELSE: «Wrath of Man» er en hardkokt hevnfilm med Jason Statham
Håper på ny start
De koreanske innvandrerne Jacob (Steven Yeun) og Monica (Yeri Han) flytter fra California til Arkansas for å jobbe på en kyllingfabrikk en gang på 1980-tallet.
De har forsøkt å amerikanisere seg, blant annet med engelskklingende fornavn, men har hatt vanskelige tider og håper på en ny start sammen med datteren Anne (Noel Cho) og den hjertesyke sønnen David (Alan S. Kim).
Jacob drømmer om å dyrke koreanske grønnsaker, men gårdsdriften får en tøff start som sliter på ekteskapet. Derfor henter de Monicas mor, Soonja (Yuh-jung Youn), fra Sør-Korea for at hun skal hjelpe til med både barna og Monicas ensomhet.
Det skal vise seg at hun er en heller utradisjonell bestemor for to barnebarn som ikke kjenner henne.
Virker ekte og nært
Dette er en film om vanlige mennesker med gode hensikter og problemstillinger man kan relatere seg til, uansett tiår, bakgrunn og lokasjon. Det er befriende at dramatikken utfoldes på bakgrunn av omstendigheter som virker ekte og nære, og har en utvikling som fremstår sannsynlig og troverdig.
Det virker imidlertid som at Lee Isaac Chungs manus tar utgangspunkt i et noe foreldet, og kanskje kulturelt betinget kjønnsrollemønster, der det forventes at Jacob skal være familieoverhodet som skal løse alle problemer, og bære all skyld når noe går galt.
Samtidig kan man forstå Monicas klaging, for det virker åpenbart at mannen ikke har vært helt åpen om hva den nye starten i Arkansas egentlig innebærer. Den anspente kjemien som dyktige Steven Yuen og Yeri skaper mellom hovedpersonene, sår tvil om deres felles fremtidsprospekter, samtidig som vi glimtvis aner kjærligheten som en gang førte dem sammen.
ANMELDELSE: «Cruella» gjør en røff og rocka vri på den klassiske Disney-figuren
Syrlig frittalende bestemor
Barneskuespillerne Noel Cho og Alan S. Kim er også sjarmerende gode, men det er på det rene at Yuh-jung Youn er filmens beste bestanddel i en saftig rolle som syrlig frittalende dame som ikke nødvendigvis svarer til forventningene om hvordan en klassisk bestemor skal være.
Det er hun som skaper det morsomste scenene, men er også utgangspunktet for noen av de såreste. Det er lett å forsvare Oscar-prisen hennes! Det gode samspillet mellom alle fem resulterer i flere nydelige scener, spesielt når Soonja og David endelig finner tonen.
Legg også merke til veteranen Will Patton i en fin birolle som den sterkt religiøse, og sannsynligvis krigsskadde, gårdshjelpen Paul.
«Minari» er for øvrig en asiatisk urt, og dyrkingen av den ved en bekk i Arkansas symboliserer at også mennesker fra den andre siden av kloden kanskje kan ha en mulighet til å finne grobunn der.
