PÅ KINO 18. JUNI 2021: Benedict Cumberbatch gir den klassiske spionfilmen en ny giv! «The Courier» fører oss nemlig rett inn i 1960-tallets kalde krig, med hemmelige overleveringer, kodede meldinger og agenter på hvert hushjørne i Moskva.
At historien er basert på virkelige hendelser bare øker appellen for alle som elsker filmer som «Spionen som kom inn fra kulden», «Muldvarpen» og de mindre fantasifulle aspektene ved Sean Connerys James Bond-eventyr.
Cumberbatch er selvfølgelig ulastelig i nok en solid hovedrolle, mens regissør Dominic Cooke («På Chesil Beach») tydelig har studert klassiske agentfilmer med kalde figurer i brune, røykfulle, teak-innredete kontorer og stille spenningssekvenser med mystiske frakkeherrer i mørke gater. Sånt blir det god film av!
ANMELDELSE: «Gritt» lyser av originalitet, kreativitet og skapertrang
Drar til Moskva som forretningsmann
I 1960 blir den britiske forretningsmannen Greville Wynne (Benedict Cumberbatch) bedt om å dra til Moskva for å opprette kontakt med GRU-offiseren Oleg Penkovsky (Merab Ninidze), som får kodenavnet «Ironbark».
Russeren vil nemlig lekke informasjon for å advare Vesten mot statsminister Nikita Khrusjtsjov, som han mener ønsker å starte en krig mot USA, og har allerede levert en pakke med hemmelige opplysninger til den amerikanske ambassaden i Moskva.
CIA-agenten Emily Donovan (Rachel Brosnahan) og MI6-agenten Dickie Franks (Angus Wright) overtaler Wynne til å bli en budbringer under dekke av forretningsvirksomhet i den russiske hovedstaden. De forsikrer ham om at risikoen for å bli avslørt er liten, men det skal vise seg at det ikke er helt ufarlig å operere bak jernteppet.
https://youtu.be/PkStcYnlV4g
Dette er ikke en agentfilm med renskårne helter og skurker med fulle magasiner og oppfinnsomme duppeditter. Det løsnes faktisk kun ett eneste skudd gjennom hele filmen. Spenningen ligger i den knugende atmosfæren og de personlige konsekvensene bak den ytre handlingen.
Cumberbatch spiller Wynne som en apolitisk opportunist som sakte, men sikkert får engasjementet vekket når han begynner å innse hva som egentlig står på spill.
Likeledes er Wynnes russiske motpart et interessant tilfelle. Oleg Penkovsky fremstår i utgangspunktet som en kald og kalkulerende embetsmann, men gjennom Ninidzes eminente spill ser man utover i handlingen hvordan Penkovsky styres av sin samvittighet og sin kjærlighet til familien.
Det gryende vennskapet mellom disse to svært forskjellige figurene gir filmen et uventet varmt hjerte under kalde omstendigheter.
ANMELDELSE: «Luca» er en av de svakere Pixar-filmene (men er fremdeles god)
Klassisk britisk ærverdighet
Filmens kvinnefigurer er dessverre et svakt punkt. Rachel Brosnahan er absolutt velfungerende som CIA-agent, men siden historien foregår på starten av 1960-tallet, er figuren forstyrrende lik Brosnahans stjernerolle i Amazon Prime-serien «The Marvelous Mrs. Maisel».
Både frisyren, bekledningen og talemåten minner så mye om «Midge» at man kan mistenke Brosnahan for å ha brukt henne som et lettvint utgangspunkt.
Jessie Buckley («Wild Rose», «Fargo» S04) spiller Wynnes kone, og gjør ingen feil, men det virker råflott å bruke en så spennende skuespiller til en såpass liten rolle der hun «bare» skal være vansmektende kone. Sheila Wynne gir riktignok historiens menneskelige kostnader et ansikt, men figuren er litt tynt skrevet.
Det samme gjelder nok også den siste av filmens viktige figurer, MI6-agenten Dickie Franks, men Angus Wrights flotte fremtoning er en stilig blanding av sir Laurence Olivier og sir George Martin, noe som i det minste gir Franks en aura av klassisk britisk ærverdighet.
ANMELDELSE: «Katla» er askegrå sci-fi om sorg, tap og forsoning
«The Courier» har sine fremste kvaliteter i scenene fra Moskva (innspilt i Praha), der man får et inntrykk av maktspillet blant byens høykulturelle maktelite. De forsiktige samtalene mellom Wynne og Penkovsky, paranoiaen for avlytting og forfølgere og den stadig økende risikoen for å bli avslørt gir filmen klare spenningsmomenter, selv om fremdriften er «bedagelig» i forhold til moderne agentfilmer.
Handlingen tar seg riktignok store friheter i forhold til begivenhetene den er basert på, men gir likevel et inntrykk av hvordan virkelighetens agenter opererte.
Manusforfatter Tom O’Connor har bare skrevet to filmer tidligere, nemlig den labre Bruce Willis-thrilleren «Fire With Fire» og actionkomedien «The Hitman’s Bodyguard» med Ryan Reynolds og Samuel L. Jackson (og er straks aktuell med oppfølgeren).
Det er ingenting ved disse filmene som skulle tilsi at han skulle kunne levere kvalitet på John le Carré-nivå, men «The Courier» er slett ikke et dårlig forsøk, snarere tvert imot.
