PÅ KINO 13. AUGUST 2021: Underholdningsmaskinen Ryan Reynolds («Deadpool») skuffer ikke med «Free Guy», en dataspill-feirende actionkomedie som kan minne om «The Matrix» krysset med «Grand Theft Auto».
Den henter også inspirasjon fra både «TRON», «The Truman Show», «Ready Player One», «En ny dag truer», «The Lego Movie» og en rekke andre kilder. Historien er kanskje ikke den dypeste, og humoren er kanskje ikke den smarteste, men filmen har et ustoppelig driv og stor oppfinnsomhet i sine spinnville visualiseringer av en åpen spillverden.
«Free Guy» vil virke velkjent for enhver som har tilbragt tid i sandkassespill de siste 20 årene, og inviterer til to timer med effektfull spillsatire med lav vanskelighetsgrad.
ANMELDELSE: «The Suicide Squad» er akkurat den nye og friske starten disse DC-figurene trenger
Bryter alle regler
Reynolds spiller Guy, en bankmann med lystig disposisjon i en rutinepreget tilværelse. Det han ikke vet, er at han er en ikke-spillbar figur i dataspillet «Free City».
Det endrer seg når han bryter alle regler og forelsker seg i en spiller, nemlig programmereren Millie (Jodie Comer). Hun tror at han er en motspiller bak et annet tastatur, men snart blir det klart at Guys koding er et utilsiktet resultat av et gammelt samarbeid mellom Millie og Keys (Joe Keery).
Han jobber nå for spillskaperen Antwan (Taika Waititi), men har lenge hatt mistanke om at han har stjålet deres egen koding. Beviset ligger et sted inne i «Free City», og Guy må hjelpe Millie og Keys å finne det før en stadig mer desperat Antwan skrur av spillet, slik at Guy og hans verden forsvinner.
Morsomme vink til spillkulturen
«Free Guy» er skrevet av Matt Lieberman («The Christmas Cronicles», «Familien Addams») og Zack Penn («The Avengers», «Ready Player One») og regissert av Shawn Levy («Natt på museet», «Stranger Things»), og det er åpenbart at de må ha en viss erfaring fra – og kjærlighet til – dataspillenes stil, estetikk og historie.
Her kan man kjenne igjen mange egne opplevelser med aggressive medspillere, dumme botter og det uoversiktlige anarkiet som råder i et sandkassespill. Den gir flere kjærlige pek og morsomme vink til spillkulturen på godt og vondt, og har noen velplasserte glimt av velkjente Youtubere som Jacksepticeye, Pokimane, DanTDM og LazarBeam.
Dette er med på å gi «Free Guy» en viss tyngde og troverdighet, uten at en film som dette egentlig er avhengig av slike attributter.
ANMELDELSE: «The World to Come» lar følelsene ulme under overflaten
Uforpliktende tullefilm
Hele ensemblet vet nøyaktig hva de er med på, nemlig en uforpliktende tullefilm. Både Reynolds, Comer, Keys og Waititi spiller deretter, med god komisk timing, men med enkle følelser. Det fungerer godt nok i filmens morsomme partier, mens dens lille kjærlighetshistorie blir forutsigbar og unødvendig.
Manuset spiller ellers på visse sider ved moderne spillkultur, som for eksempel kyniske selskaper som pøser ut nye produkter uten å gjøre dem bakoverkompatible og hverdagslige gamere som sitter på rommene sine og lever ut fantasier som sine rake motsetninger online.
«Free Guy» har ingen dypere målsetting utover dette, og den grunnleggende tematikken rundt det å finne seg selv og sin egen vei er en klisjé. Dette er ikke direkte nyskapende, og det er ironisk at en film om åndsverktyveri er basert på heftig låning fra andre kilder, men det får meg ikke til å mislike resultatet.
«Free Guy» vil ikke stort annet enn å underholde deg her og nå, få deg til å trekke på smilebåndet, le høyt et par-tre ganger, og noen ganger er det alt som trengs.
