Filmfestivalen i Venezia (NRK): Den populære «Halloween»-serien fikk en ny giv da Jamie Lee Curtis returnerte til sin legendariske rolle som Laurie Strode i 2018.

Mens den filmen, som kort og godt het «Halloween», ignorerte de sju oppfølgerne som har kommet etter klassikeren fra 1978, fortsetter «Halloween Kills» akkurat der den forrige sluttet (og man bør derfor ha sett den først).

Regissør David Gordon Green kanaliserer igjen John Carpenters filmatiske univers bedre enn alle andre som har forsøkt å gå i mesterens fotspor.

Han har laget overraskende blodig kvalitetsskrekk som sprer mer uhygge enn spenning, samtidig som han igjen trekker tråder tilbake til seriens opprinnelse, og belyser konsekvensene av over 40 år med knivskarp terror i Haddonfield, Illinois.

Dette er den beste «Halloween»-filmen siden originalen.

ANMELDELSE: «The Card Counter» er et stramt drama med gnistrende spill

FAMILIEKRISE: Laurie Strode (Jamie Lee Curtis) sammen med datteren Karen (Judy Greer) og barnebarnet Allyson (Andi Matichak) i «Halloween Kills». Foto: © Universal Studios. All Rights Reserved
Fortsetter sin morderiske ferd

Den forrige filmen sluttet med at Michael Myers (James Jude Courtney) var innesperret i et brennende inferno på Allehelgensaften 2018, men død er han selvsagt ikke.

Mens en hardt skadet Laurie Strode (Jamie Lee Curtis) legges inn på sykehus, fortsetter Michael sin morderiske ferd gjennom byen, og flere av innbyggerne i Haddonfield mobiliserer til motstand under det gjentatte slagordet «evil dies tonight».

Blant dem er noen kjente figurer fra den første filmen, nemlig Tommy Doyle (Anthony Michael Hall), Lonny Elam (Robert Longstreet) og politimannen Frank Hawkins (Will Patton), samt nyere bekjentskaper som Lauries datter Karen (Judy Greer) og barnebarnet Allyson (Andi Matichak).

Det skal vise seg at deres frykt for ondskapen og iver etter et oppgjør med Michael Myers kan ha skapt et monster i seg selv. Filmen viser hvordan et helt lokalsamfunn får kollektiv moralsvikt når man bestemmer seg for å ta loven i egne hender på et heller tynt grunnlag.

Går mye hardere til verks

«Halloween»-filmene har aldri hatt hoppende skremming som sin fremste kvalitet. Her handler det mer om å skape en vedvarende guffen stemning og uro over den mystiske maskeskikkelsen som tilsynelatende aldri dør.

David Gordon Green gjør mye riktig her, og som forrige gang ser det ut til at han har studert John Carpenters originalfilm nøye, både når det gjelder stil, estetikk, struktur, spenningsoppbygging og små innslag av sort humor.

Mens voldsnivået i 1978-filmen er rimelig tamt sett med dagens øyne, og 2018-filmen virket å være en smule selvsensurert i flere scener, går «Halloween Kills» mye hardere til verks. Det blir raskt klart at den ikke går av veien for å la Michael Myers ekspedere både sentrale og perifere figurer på de mest grusomme vis.

Noen vil synes filmen går for langt, men for en blodhund som undertegnede, er det riktig å synliggjøre den ikoniske skikkelsens grunnleggende og instinktive brutalitet på denne måten.

ANMELDELSE: Kristen Stewart gjør en modig og nyansert tolkning av prinsesse Diana i «Spencer»

MOTSTAND: Tommy Doyle (Anthony Michael Hall) mobiliserer lokalsamfunnet i «Halloween Kills». Foto: © Universal Studios. All Rights Reserved
Satt ut av spill

Filmen plages litt av noen typiske skrekkfilmklisjeer, som at ingen ofre slipper unna, selv om de løper og Michael Myers bare spaserer. Og når noen faktisk har overtaket på ham, avslutter de alltid sine angrep uten å forvisse seg om at han faktisk er død.

Dette er imidlertid tradisjonsrike sjangergrep som på en måte «hører med». Den største mangelen ved «Halloween Kills», er måten den bruker sin gallionsfigur på.

Laurie Strode er nemlig satt ut av spill gjennom mesteparten av filmen, som for så vidt er forståelig, gitt hendelsene mot slutten av forrige film, men det er et savn at seriens desidert viktigste person ikke har en mer aktiv funksjon.

Dette er nemlig mer en ensemblefilm, men figurene er velspilte og interessante og James Gordon Green veksler lett mellom dem, uten at man mister oversikten over hvem som er hvem, og hvilken plass de har i historien.

ANMELDELSE: «Last Night in Soho» vil få alle filmhjerter til å banke hardt

KAMPKLARE: Cameron Elam (Dylan Arnold), Allyson Nelson (Andi Matichak) og Lonny Elam (Robert Longstreet) i «Halloween Kills». Foto: © Universal Studios. All Rights Reserved
Pirker i vår indre frykt

«Halloween Kills» lykkes godt på sine premisser, og har blitt en solid sjangerfilm som vet nøyaktig hva den er. Den pirker i vår indre frykt og gir oss et blodig utløp for det på kinolerretet.

John Carpenters ånd ligger over hele filmen, for akkurat som i forgjengeren, har han også denne gangen laget den effektive synth-baserte filmmusikken, sammen med sønnen Cody Carpenter og Daniel A. Davies.

Regissør James Gordon Green har altså den anerkjennelsen han trenger fra seriens opphavsmann, og kan gå løs på den siste annonserte «Halloween»-filmen i visshet om at godkjent-stempelet er sikret.

Jeg krever bare at Laurie Strode får komme sterkere tilbake som en slags Sarah Connor i «Terminator 2»-lignende versjon, slik som i den forrige filmen, for det må være hun som til slutt tar knekken på Michael Myers.

Hun må gå fra å være «scream queen» til «killer queen»!

(«Halloween Kills» vises utenfor konkurranse på filmfestivalen i Venezia. Norgespremiere: 15. oktober)

Om FILMEN

Halloween Kills
  • Halloween Kills
  • Slippdato: 15.10.2021
  • Regi: David Gordon Green
  • Utgiver: United International Pictures
  • Originaltittel: Halloween Kills
  • Aldersgrense: Ikke satt
  • Sjanger: Horror, Skrekk, Thriller