PÅ NETFLIX 29. OKTOBER 2021: Den tyske figuren Dieter var et friskt pust i Zack Snyders zombieapokalyptiske «Army of the Dead» tidligere i år. Nå kommer en spinoff-prequel, som forklarer hvorfor han dukket opp i Nevada i det hele tatt.
Det er i utgangspunktet en god idé å utvide Snyders «Army»-univers og gi Dieter sin egen film, men det er åpenbart at verken budsjettet eller ambisjonene er i nærheten av originalen. Heldigvis gjør Matthias Schweighöfer fremdeles en frisk og sjarmerende figur, og mestrer derfor oppgraderingen til hovedrollen ganske godt.
Den tyske skuespilleren har også regissert filmen, som er hans femte på 10 år (men den første uten co-regissør Torsten Künstler). Schweighöfer viser seg kapabel til å skru sammen en fornøyelig actionkomedie, men den har litt for lite action og litt for enkel humor.
«Army of Thieves» er florlett og forglemmelig underholdning, selv om Dieter så absolutt er lett å like.
ANMELDELSE: «Invasion» er en dvelende invasjon fra verdensrommet
Rekrutteres til ranerlag
Filmen avslører at Dieter faktisk egentlig heter Sebastian, og er en talentfull, men uerfaren skapåpner som legger ut sine tanker og teorier innen «faget» på YouTube. Ut av det blå rekrutteres han av mystiske Gwendoline (Nathalie Emmanuel) til hennes internasjonale ranerlag.
Deres mål er tre enorme safer som har fått navn og design inspirert av Richard Wagners berømte musikkverk «Der Ring des Nibelungen», og de må slå til før safene om kort tid skal settes ut av drift.
Filmen følger Sebastians prøving og feiling og hans vekslende forhold til resten av laget, nemlig dataeksperten Korina (Ruby O. Fee), tøffingen Brad Cage (Stuart Martin) og sjåføren Rolph (Guz Khan). Samtidig har de den hevngjerrige Interpol-etterforskeren Delacroix (Jonathan Cohen) etter seg på sin ransferd gjennom Europa.
Ikke særlig spennende
Filmen er dessverre ikke særlig spennende, og man føler aldri at noe vesentlig står på spill. Historien er såpass løs i snippen at ingenting tas på alvor, som gir filmen et lettfordøyelig preg for de som bare vil ha noe å se på mens de siger langt ned i sofaen.
Det er også åpenbart at produksjonen ikke har de samme finansielle musklene som Zack Snyders «moderfilm», verken når det gjelder ensemblet, skalaen og effektene.
Det kan virke som de har brukt mest penger på skapåpningene, både når det gjelder det stilige designet på utsiden og de intrikate mekaniske effektene på innsiden, selv om jeg ikke aner om det vi ser har noe som helst med ekte låssystemer å gjøre. Det virker imidlertid som en heller dårlig idé at Sebastian spiller høy Wagner-musikk under ranene, samtidig som han skal lytte etter låseklikk.
Det får en skapåpner til å fremstå som en performance-kunstner, men fjerner filmen fra virkeligheten, noe som garantert også er intensjonen.
ANMELDELSE: «Nordsjøen» gir et godt kinosug i magen
Mangler de store høydepunktene
Det mest spennende er de interne relasjonene i ransgjengen, der det gryende vennskapet mellom Sebastian og Gwendoline utløser sjalusi hos Brad Cage.
Dekknavnet hans har en humoristisk forklaring, selv om skuespiller Stuart Martin er så lik Hugh Jackman at figuren heller burde hett Jack Mann, eller noe lignende. Bare ikke forvent et særlig engasjerende trekantdrama, for dette er en konflikt med minst mulig temperatur, i tråd med manusets øvrige lave ambisjoner.
Filmen er også full av logiske brister og store usannsynligheter, men i en lettvekter som dette, spiller det strengt tatt liten rolle. Målet er å underholde mest mulig med minst mulig, og sånn sett lykkes Schweighöfer middels godt. Handlingen beveger seg raskt gjennom Berlin, Praha, Paris, St. Moritz og noen andre steder, og man rekker ikke kjede seg mye.
Likevel føler jeg at «Army of Thieves» mangler de store høydepunktene. Actionscenene er for enkle, det er for få av dem, og den barnslige humoren mangler brodd. Slektskapet til Zack Snyders filmer vises når det gjelder det siste punktet, men jeg hadde håpet at Matthias Schweighöfer skulle prestere en morsommere film som kunne matche potensialet som ligger i hans egen vittige hovedfigur.
