PÅ NETFLIX FRA 24. NOVEMBER: «Gutten som ble julenissen» («A Boy Called Christmas») er full av pynt, sjarmerende rollefigurer, humor og en vinterfrisk historie om hvordan unge Nikolas fant julen.
Filmen, som er basert på Matt Haigs bok med samme navn, er litt ujevn i fortellerflyt og bruk av metagrep. Og selve historien når ikke helt opp til den magekriblende fantasirikdommen eller de humørfylte toppene som de aller beste familiefamiliene treffer.
Men her får hele den filmglade familien servert et lunt og koselig juleeventyr.
En stemningsfull sjangerfilm som også baker inn noen betraktninger rundt tap av dem vi elsker, og hvordan vi håndterer den sorgen, som er både varierte, hjertevarme og velspilte.
Et formidabelt lag av kvalitetsskuespillere serverer flere herlige øyeblikk gjennom filmen. Best av dem alle er fantastiske Maggie Smith («Harry Potter»). Hun sørget for at jeg satt med et vemodig smil og tårer i øyekroken til godt ut i rulleteksten.
ANMELDELSE: Tre nøtter til Askepott – Astrid S er bare helt prinsesse!
Juleeventyr med småvittig kommentarspor
Det er like oppunder jul i nåtidens England, og for tre søsken som har mistet sin mor, er det sorg som preger høytiden. Da deres gamle tante Ruth (Maggie Smith) kommer på besøk, bestemmer hun seg for å fortelle dem et eventyr om en annen liten gutt som hadde mistet sin mor.
Tante Ruth tar oss med til en tid før julen fantes, og vi møter Nikolas (Henry Lawfull) som må reise nordover gjennom hvitkledde skoger på leting etter sin far.
Og uten å avsløre så mye mer – den norske oversettelsen har jo allerede vært raus med hintene – så blir dette et snødekt og magisk eventyr med en mektig konge, nesten umulige prøvelser og en snakkende mus.
ANMELDELSE: Borte bra, alene hjemme best – ikke så verst
Regissør Gil Kenan («Monster House») er raus med pynt, lykter, snølandskap og andre stemningsmarkører som lyser opp skjermen og roper julefilm.
Det kler historien godt, og det er også gledelig at kulisser og kostymer har fått både særpreg og litt plass i selve fortellingen.
Så er det også gjort plass til flere metagrep. Mest påfallende gjennom at barna som hører på historien kommenterer filmen underveis. Men også ved at flere av rollefigurene i eventyret snakker vel så mye til publikum som til hverandre, og at det trekkes inn noen sosialpolitiske aspekter fra vår virkelige verden.
Dette gir en jevn strøm av vittigheter. Noen er treffsikre, og leveres med god komisk timing. Men av og til avbryter disse metapoengene scenene, og det røsker litt i innlevelsen. Og når manuset også bruker en del av dialogen til å fortelle oss hva som skjer, så blir det en til tider litt for pratsom og overforklarende film.
ANMELDELSE: Jingle Jangle: Juleoppfinnelsen – sprudlende julemusikal
Maggie Smith treffer meg rett i hjertet
«Gutten som ble julenissen» er velsignet med en rolleliste det virkelig glitrer av. Henry Lawfull i hovedrollen spiller Niklas med passe doser pågangsmot, nestekjærlighet og eventyrlyst.
Komiker Kristen Wiig og «Harry Potter»-professor Jim Broadbent sørger for noen humrehøydepunkt. Sally Hawkins («Paddington») og Toby Jones (Arnim Zola i MCU) leverer solide motpoler når det gjelder fremmedfrykt og åpenhet.
Og Rune Temte («Captain Marvel») kanaliserer sin anselige barskhet i rollen som røff og handlekraftig jeger.
Og så har filmen altså snart 87 år gamle Dame Maggie Smith. Vinner av Oscar-, Emmy- og Tony-priser, og en av Storbritannias største og mest minneverdige skuespillere.
Hun er allerede en adventsfavoritt for «Harry Potter»-fans gjennom rollen som professor McGonagall, og her gjør hun nok en gnistrende prestasjon i spennet mellom streng, trygg, morsom og så inderlig hjertevarm.
Det at Maggie Smith både starter og slutter filmen som vår kjære fortellerstemme gir filmen en aldeles nydelig ramme.
Og selv om hun ikke er med i de mest fantasifulle sekvensene, så drysser hun et rikt slør av høystemt julemagi over det hele. For en stjerne hun er.
«Gutten som ble julenissen» har premiere på Netflix onsdag 24. november. Anmeldelsen er basert på originalversjonen. Den finnes også med norske stemmer.
