PÅ KINO 19. NOVEMBER 2021: Da den første «Venom»-filmen kom i 2018, skrev jeg at den var «en skuffende Marvel-fadese* som aldri i verden kommer til å få en oppfølger». Når den nå likevel har blitt en realitet, er det hyggelig å kunne konstatere at den er forbedret på flere punkter i forhold til originalen.
Humoren sitter bedre, actionsekvensene har mer tyngde og regissør Andy Serkis («Breathe», «Mowgli») dyrker tittelfigurens absurditet på en måte som den første filmen ikke gjorde like vellykket. Og hovedrolleinnehaver Tom Hardy, som også er en av filmens produsenter og manusforfattere, ser ut til å være mer tilpass med å avlevere humoristiske replikker i en uforpliktende effektfest.
«Venom: Let There Be Carnage» streber kanskje ikke etter storhet, men nøyer seg med å være en tøff antisuperhelt-komedie med både ett og to glimt i øyet. Popkorn er nesten obligatorisk til denne filmen.
(* «Venom» er i likhet med denne oppfølgeren en SONY-film under Columbia Pictures-banneret i samarbeid med Marvel)
ANMELDELSE: «Tre nøtter til Askepott» blir en av vinterens største kinosuksesser
Seriemorder på rømmen
I denne filmen ser vi hvordan den tidligere TV-reporteren Eddie Brock (Tom Hardy) fremdeles er kroppslig vertskap for den utenomjordiske symbionten Venom. Begge har avfunnet seg med den bisarre situasjonen og forsøker å gjøre det beste utav det.
Eddie får muligheten til å komme seg tilbake på reportertoppen når politietterforskeren Patrick Mulligan (Stephen Graham) ber ham snakke med den dødsdømte seriemorderen Cletus Kasady (Woody Harrelson) for å finne ut hvor han har gjemt flere av sine ofre.
Det blir imidlertid kaos når Cletus rømmer for å redde kjæresten Frances Barrison (Naomie Harris), og setter Eddies eks-kjæreste Anne Weying (Michelle Williams) og hennes nye forlovede, Dan (Reid Scott), i skuddlinjen.
Her kunne Eddie hatt bruk for Venoms voldsomme egenskaper, men de har «slått opp» etter en opprivende krangel.
Bedre enn sist
Venom er i større grad Eddies sidekick her, som i en slags buddy-cop-film, som er en lykkelig løsning. Innledningen har flere vittige sekvenser, der Eddie og Venoms «samboerskap» får kjørt seg.
Førstnevntes stadige forsøk på å temme sistnevntes sult etter menneskehjerner får morsomme konsekvenser, og Tom Hardys spill mot CGI-animerte Venom fungerer bedre enn sist. Man kan ane at regissør Andy Serkis har dratt nytte av erfaringen fra hans «motion capture»-roller som Gollum i «Ringenes herre»-filmene og Caesar i «Planet of the Apes»-trilogien.
Samtidig er både Woody Harrelson og Naomie Harris friske pust som superkriminelt kjærestepar. Det er vanskelig å se Cletus og Frances i denne filmen uten å tenke både en og to tanker på Mickey og Mallory i Oliver Stones «Natural Born Killers», som Harrelson jo også spilte i.
De er kanskje slemme skurker, men av typen man likevel heier litt med, og som gir historien et fandenivoldsk temperament. Manuset går ikke dypt inn i deres personligheter, men pirking i overflaten avslører nok til at man forstår at begge er produkter av tragisk barndom.
ANMELDELSE: «Dopesick» er et avhengighetsskapende krimdrama fra virkeligheten
Underholder godt
Den nye Venom-oppfølgeren og den gamle Stone-filmen har for øvrig en annen parallell, for begge er skutt av samme mann, nemlig superveteranen Robert Richardson, om enn med helt forskjellige uttrykk. «Venom: Let There Be Carnage» er nemlig en mørk, kaotisk og fargesprakende affære som låner mye fra det siste tiårets superheltfilmer.
Mange av effektene er fremdeles åpenbart digitale, men de er morsomme og velgjorte og har en tyngde ved seg som øker troverdigheten, i den grad man kan bruke det ordet om monstereffekter. Som i den første, lider andrefilmen av at filmselskapet har krevd den begrensende aldersgrensen PG-13 i USA (12 i Norge), men strikken tøyes likevel langt, og man tenker ikke så mye over blodfattigheten underveis.
«Venom: Let There Be Carnage» er kanskje ikke filmen for de dype, eksistensielle spørsmål, men den underholder godt med store effekter, dumme vitser og små pek til SONYs Spider-Man-univers – kaaanskje også Marvel Cinematic Universe – så her lønner det seg å få med seg rulleteksten!
