PÅ KINO 28. JANUAR 2022: Den franske regissøren Mia Hansen-Løve («Eden», «Things to Come», «Maya») har tydeligvis ikke glemt sine nordiske røtter (hennes farfar var dansk).
Hennes siste film er nemlig lagt til den svenske øya Fårö i Østersjøen, som fra 1965 var det permanente hjemstedet til den legendariske regissøren Ingmar Bergman (1918-2007), derav filmens tittel.
«Bergman Island» er en sjarmerende sommerflørt i filmhistoriske omgivelser, der kjennskap til Bergmans filmer ikke er obligatorisk, men kan gi publikum ekstra utbytte.
Historien er tilsynelatende liten og enkel, men gradvis avdekkes en større mening og dybde gjennom gode observasjoner av tvetydige stemninger og mellommenneskelige relasjoner.
Hansen-Løve tør leke med Bergmans ikoniske posisjon på en selvsikker måte som gjør «Bergman Island» til et særegent romantisk drama.
ANMELDELSE: «Spider-Man: No Way Home» var virkelig verdt ventetiden
Vil finne inspirasjon
Hovedpersonene er filmparet Tony (Tim Roth) og Chris (Vicky Krieps) som kommer til Fårö for å skrive manus til sine neste respektive filmer.
De håper å finne kjærkommen inspirasjon i nærmiljøet til Ingmar Bergman, som begge er store beundrere av, selv om Chris ytrer betenkeligheter rundt hans mangler som far og ektemann.
Hun sliter også med å komme skikkelig i gang med noe, men etter noen tilfeldige møter på øya får hun likevel en vag idé, og begynner å skrive på et manus som utspilles som en film i filmen.
Her møter vi Amy (Mia Wasikowska) og Joseph (Anders Danielsen Lie), som har vært elskere både som tenåringer og unge voksne.
Nå møtes de igjen i en felles venninnes bryllup på Fårö, og gjenopptar sin intime relasjon, til tross for at begge er i faste forhold. Chris er bare veldig usikker på hvordan denne historien skal ende.
Lattermild soveromsscene
Filmen inneholder selvsagt flere referanser til Bergmans filmer, noen svært tydelige og andre mer indirekte, der høydepunktet er en lattermild soveromsscene med ekko fra «Scener fra et ekteskap».
Historien tar oss også med til flere kjente innspillingssteder – og man blir nesten indignert over at det faktisk finnes en turistvennlig «Bergman Safari»-buss på Fårö. Flere nydelige sekvenser, skutt somrene 2018 og 2019, inneholder nok av idyll til at man kan forstå hvorfor Ingmar Bergman falt for øya.
Alt er med på å danne et bakteppe for sympatiske skildringer av både kunstnerisk kreativitet og romantiske relasjoner.
Filmen gir gode bilder på hvordan inspirasjon kan bero på tilfeldigheter, som når Chris oppretter vennskapelig kontakt med en svensk student (Hampus Nordenson), som blir hennes personlige guide på Fårö. Her får vi noen fine beskrivelser av våre behov for mellommenneskelig kontakt.
ANMELDELSE: «The Expanse» er sci-fi-serien du ikke vil gå glipp av
Leker med metagrep
Filmens anslag er ikke nødvendigvis helt overbevisende, blant annet med vekslende kvalitet på skuespillet i noen mindre roller, og den noe trege fremdriften fikk meg til å lure på hvor Hansen-Løve egentlig vil hen.
Gradvis blir man imidlertid dratt inn i filmens nærmest meditative sommerferierytme, og man blir spesielt grepet av den sterke tiltrekningen mellom film-i-filmen-figurene Amy og Joseph, som nærmest gjør Tony og Chris til statister i deres egen historie.
Kjemien mellom Mia Wasikowska og Anders Danielsen Lie er påtagelig, og man blir mye mer interessert i hvordan dette forholdet skal utvikle seg, enn man er i Tony og Chris, selv om historiens utgang så avgjort avhenger av hvordan det går med forfatteren.
Mia Hansen-Løve leker med flere metagrep når både steder og personer i filmen og filmen-i-filmen begynner å gli over i hverandre, som kanskje er ment å beskrive hvordan kunstnere faktisk må leve i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet.
Det bidrar til å gjøre «Bergman Island» til en overraskende frisk og morsom og film. Den har kanskje bare flyktige fellestrekk med Ingmar Bergmans filmer, men hadde det vært mulig, ville det vært interessant å høre hva han hadde ment om denne.
