PÅ KINO 28. JANUAR 2022: Meksikanske Guillermo del Toro («Pans labyrint», «Crimson Peak», «The Shape of Water») har lenge vært en spennende regissør, først og fremst på grunn av hans ekstremt stilsikre og gjennomførte formspråk, samt viljen til å fortelle eventyrhistorier med brutale virkemidler.
Dette er også tilfelle i «Nightmare Alley», der han gjenskaper et burlesk tivolimiljø i «Dust Bowl»-æraen i det vestlige USA, akkurat som i en av tidenes beste – og dessverre prematurt kansellerte – TV-serier, «Carnivale» (2003-2005).
Hovedpersonens opportunistiske reise i denne filmen skildres med del Toros sedvanlige detaljorienterte og stemningsskapende fokus, nydelig fotografert av hans mangeårige samarbeidspartner, den danske kameramannen Dan Laustsen.
Man kunne nok ha ønsket seg en enda mer karismatisk skuespiller i hovedrollen enn Bradley Cooper, og en mer økonomisk fortalt historie med større emosjonell slagkraft. Som ren visuell opplevelse, er «Nightmare Alley» likevel en av de stygg-vakreste filmene på kino denne vinteren.
ANMELDELSE: «Bergman Island» er en sjarmerende sommerflørt i filmhistoriske omgivelser
Får jobb på omreisende tivoli
Filmen er basert på en roman av William Lindsay Gresham fra 1946, som ble filmatisert første gang året etter med Tyrone Power i hovedrollen. Også Guillermo del Toros versjon utforsker de mørke sidene ved datidens showbiz med tvilsomme figurer i lugubre miljøer, der møkka skjules av blinkende lys og glitrende staffasje.
Handlingen starter i 1939, når Stanton Carlisle (Bradley Cooper) er på flukt fra en mystisk fortid og snubler inn i et omreisende tivoli.
Der får han jobb hos Clem (Willem Dafoe) og tilegner seg kjapt flere smarte bransjetriks av blant andre «synske» Zeena (Toni Collette), hennes ektemann Pete (David Strathairn) og elektriske Molly (Rooney Mara), som blir hans kjæreste.
Stan har imidlertid større ambisjoner enn å være tivoliarbeider, og tar med seg Molly til Los Angeles for å bruke sine nye kunnskaper for å svindle rikfolk, i samarbeid med den smarte psykologen Dr. Lilith Ritter (Cate Blanchett).
Briljant scenografi, kostymer og effekter
Det omreisende tivoliet vekkes troverdig til live med briljant scenografi, værbitte kostymer og velplasserte effekter som gjør det sannsynlig at et betalende publikum lar seg trollbinde av en opphøyd virkelighet med utviskede skillelinjer mellom det realistiske og det fantastiske.
Filmens problem er at handlingen på ett tidspunkt forlater de fargerike figurene i dette spennende miljøet, til fordel for et fornemt byliv som ikke er like filmatisk forlokkende. Her kjenner jeg at jeg faktisk savner den saftige miljøskildringen av tivoliet.
Det kan også være litt utfordrende å tro på at tilsynelatende oppegående rikfolk i maktposisjoner virkelig tror på Stantons påståtte evner, men historiefortellingen er så lekkert presentert at slike tvilstanker ikke får overtaket og ødelegger filmopplevelsen.
ANMELDELSE: Sesong 4 av «Ozark» rendyrker spenningsunderholdningen
Burde kortet ned spilletiden
Bradley Cooper spiller fint i hovedrollen, der man raskt får følelsen av at hans kjekke og glatte ytre skjuler mørke hemmeligheter.
Man kan likevel ikke la være å undre på om ikke filmen kunne blitt enda bedre om den opprinnelig tiltenkte hovedrolleinnehaveren, Leonardo DiCaprio, ikke hadde trukket seg fra produksjonen på grunn av et kalenderkrasj.
Filmen kunne nemlig hatt godt av en enda sterkere skuespiller med en større emosjonell spennvidde i den viktige hovedrollen enn hva Cooper er i stand til å yte. Han får heldigvis støtte av et nydelig ensemble, der spesielt Cate Blanchetts rolle som en klassisk «femme fatale» utmerker seg.
Guillermo del Toros evner som historieforteller er fremdeles solide, og de 2 timene og 30 minuttene er ikke plagsomt lange, men han kunne nok med fordel ha fjernet noen av bifigurene og sidehistoriene for å korte ned spilletiden.
«Nightmare Alley» kunne altså ha vært helt fantastisk med en strammere historie. I stedet er den «bare» god, men like fullt vel verdt et kinobesøk!
