PÅ KINO 14.01.2022: Nicolas Cage har vært filmstjerne siden starten av 1980-tallet, men har gjort en rekke merkelige karrierevalg, spesielt i løpet av det siste tiåret.
Mellom flere dårlige lavbudsjettsfilmer har han imidlertid også greid å briljere i et lite knippe roller som viser hva som bor i ham, spesielt i Panos Cosmatos’ «Mandy» (2018) og Richard Stanleys «Color Out of Space» (2019).
Nå får han virkelig brynt seg på en saftig rolle, for hovedfiguren i «Pig» spiller aktivt på Cages mørke og intense uttrykk, der galskapen ligger latent.
Regissør og co-manusforfatter Michael Sarnoski (som debuterer her) forteller en sørgmodig historie med noen uventede veivalg, og selv om man kanskje ikke tror helt og fullt på persongalleriet som befolker dette universet, er «Pig» en interessant studie av en mann som har mistet alt, og har derfor ingenting å tape.
ANMELDELSE: «1883» er en blodig og billedskjønn westernserie
Blir frastjålet grisen
Det er nesten komisk at denne filmen har norgespremiere bare noen uker etter dokumentaren «Trøffeljegerne fra Piemonte». Også her handler det nemlig om en godt voksen mann og hans trøffelsniffende kjæledyr. Rob (Nicolas Cage) lever en isolert tilværelse ute i skogen i Oregon sammen med grisen sin.
Hans eneste kontakt med omverden er den unge trøffel-agenten Amir (Alex Wolff), som kjører ut til ham en gang i uka for å hente varer som han videreselger til luksusrestauranter. Så blir Rob frastjålet grisen, som kan ha stor verdi for andre interessenter i den overraskende tøffe trøffelbransjen.
Sammen med Amir, drar han inn til byen Portland for å forsøke å få grisen tilbake, og gradvis avdekkes Robs mystiske fortid og grunnen til at han har forlatt samfunnet og bosatt seg i skogen.
Gjør mysteriet enda større
Jeg skal innrømme at jeg hadde visse forutinntatte forventninger til hvordan filmen skulle være. «Nicolas Cage blir frastjålet grisen sin og vil ha den tilbake» høres ut som en vill nyinnspilling av «Taken», med tilhørende bloddryppende voldsomheter. Ja, filmen har voldsinnslag, men det viser seg imidlertid at historien lodder dypere, med flere andre stemninger og virkemidler.
Man blir interessert i Rob fordi man hele tiden lurer på hvorfor han har endt opp der han er. Gjennom Amirs undervurderende øyne ser vi hvordan Robs fortid blir stadig klarere. Hans nærvær vekker nemlig interesse blant flere lugubre personligheter i Portlands undergrunnsmiljø. Ikke rart, all den tid han aldri vasker seg og vandrer rundt i byen med det skjeggete ansiktet dekket av blod og skitt.
Riktignok strekkes troverdigheten i det lengste laget i en sekvens med sterke «Fight Club»-paralleller, men den bygger opp under den mytiske statusen som filmen påstår at Rob har, samtidig som den viser hvor langt han er villig til å gå for å få tilbake grisen sin.
ANMELDELSE: «Peacemaker» er en teit og smadreglad actionkomedie
Overraskende rørende
Handlingen i «Pig» overbeviser ikke hele tiden, og har blant annet noen logiske brister i introduksjonen av Amirs far. Han spilles av dyktige Adam Arkin, som gjør en god jobb med å formidle sårhet bak et hardt ytre, men omstendighetene rundt figuren virker litt tvilsomme.
Det spiller heldigvis mindre rolle, for «Pig» har ikke nødvendigvis troverdighet i fokus, men er like fullt et velspilt, stilsikkert og overraskende rørende drama.
Filmen løftes av Nicolas Cages sterke tilstedeværelse, figurens dystre fremtoning, hans standhaftige leting etter grisen og spenningen rundt hvem han egentlig er.
Man tror kanskje ikke på hvordan trøffeljegeren kan være et gryntende skogstroll i det ene øyeblikket, for så å formulere sylskarp og ordrik livsvisdom i det neste, men Cage er en så fengslende og gåtefull skuespiller at jeg kjøper filmens portrett.
