PÅ KINO FRA 21. JANUAR: Skuespillerveteranen og fanfavoritten Udu Kier («Riget», «Ace Ventura», «Suspiria») er en attraksjon som den homofile frisørmesteren Pat Pitsenbarger i den livsbejaende dramakomedien «Swan Song».
Filmen er basert på den virkelige Pat Pitsenbarger, som var en markant skikkelse i regissør Todd Stephens («Edge of Seventeen», «Another Gay Movie») sin hjemby Sandusky i Ohio. Og «Swan Song» er et kjærlighetsbrev til arven fra tidligere generasjoners kamp for sin identitet, sin kultur og homofiles rettigheter i USA.
En rik sosietetskvinnes begravelse sender pensjonerte Pat ut på et siste frisøroppdrag. Det blir en tilbakeskuende reise gjennom byen han har levd, elsket og jobbet i. En by hvor han også har mistet venner, sin salong og sin store kjærlighet.
Manuset følger «livets siste eventyr»-formelen og har ikke den samme spretten i steget som sin hovedperson. Men dette er en festlig film med et bankende hjerte for menneskene som skildres.
«Feelgood»-faktoren er høy, øyeblikkene er fantastiske, kostymene sitter som et skudd og de lettrørte bør ha et lommetørkle klart.
ANMELDELSE: Euphoria S2 – Provoserende TV-kunst
En reise gjennom by og liv
Etter et slag har frisøren Pat Pitsenbarger endt opp på et slitent pleiehjem i utkanten av byen. Han smugrøyker sine sigarillos, tar hånd om sine venner og har sine hobbyer. Så en dag kommer det en advokat på besøk med en sjekk og en forespørsel.
Byens velgjører Rita Parker Sloan (Linda Evans) har dødd, og i hennes testament krever hun å bli stelt til begravelse av den legendariske Mr. Pat.
Reisen fra pleiehjem til begravelsesbyrå blir en frisk oppvåkning hvor Pat ofrer legens helseråd for å være seg selv fullt og helt igjen. En reise hvor dype sår og vakre minner vekkes til live, og både nye venner og gamle kjente blir gode hjelpere på veien.
ANMELDELSE: Spider-Man: No Way Home – virkelig verdt ventetiden
Todd Stephens har mye på hjerte i «Swan Song». Her skiftes det raskt mellom spraglende showscener, sentimentalt vemod, friske komedieinnslag, hverdagsgrått alvor og sinte tilbakeblikk på diskrimineringen og svikene Pat har opplevd .
Hver for seg er dette solide, og av og til svært nydelige sekvenser, men toneskiftene mellom komedie, drama og sosialrealisme sitter ikke alltid helt i dette manuset.
Det gir en litt ujevn film. Bunnpunktet er en karikert handlingstråd hvor en dypt provoserende type ikke får noe oppgjør. Høydepunktene serverer flere visuelt lekre scener og fine møter mellom mennesker som virkelig ser hverandre.
ANMELDELSE: Pig – Nicolas Cage er fengslende og gåtefull
Udo Kier er glitrende god
Enten han er i gråmelert joggedress eller i grønn buksedress, Udo Kier bærer Mr. Pat med stil, karisma og snert i hver eneste scene.
Han går inn i rollefiguren med en fandenivoldsk energi som både gir livsgnist, opprørskhet, sårhet, medmenneskelighet og kvasse klør til Pats oppgjør med en by han både har elsket og blitt dypt såret av.
Filmen har sine beste øyeblikk når Kier får Pat til å sprudle i stiliserte sekvenser.
Her serveres det komiske fremstillinger av hans godlynte arroganse. Han får vist frem sin kreative gnist og sitt talent som frisør. Og han får danse i en svingende kul og pulserende klubbscene tonesatt av Robyns «Dancing On My Own».
I sin hyllende rolletolkning av Pat Pitsenbarger sørger Udo Kier for å levere et minneverdig portrett som både engasjerer, beruser og gir stor kinoglede. Rett og slett en aldeles herlig hovedperson.
«Swan Song» har kinopremiere fredag 21. januar.
