PÅ KINO FRA 11. MARS: Romantisk komedie med Jennifer Lopez og Owen Wilson? Superstjerne som spiller superstjerne som forelsker seg i en «helt vanlig» fyr?
Jeg må innrømme at konseptet i «Marry Me» høres ut som noe jeg vil like. Men det høres også ut som en helt middelmådig romantisk film av typen Netflix masseproduserer.
«Marry Me» er imidlertid laget for kino, helt åpenbart med Valentine’s-helgen i tankene, og den gjør jobben sin når det gjelder kos og underholdning i sin simpleste form.
Realistisk handling og troverdige relasjoner må du imidlertid se langt etter i denne filmen.
Plottet i «Marry Me» er nemlig noe av det mest tullete jeg har sett på lenge. Og i et sjangerlandskap som gjerne består av rollebytter, falske identiteter, og prinser og prinsesser i forkledning, så sier det litt.
Anmeldelse: «Hustlers» – Jennifer Lopez svindler med stil og stjernekraft
Gift ved første blikk
«Marry Me» er basert på en tegneserie med samme navn, og har en ganske så tilskrudd historie. Superstjerna Kat Valdez (Jennifer Lopez) har hatt en megahit med låta «Marry Me», sammen med sin like berømte kjæreste Bastian (artisten Maluma).
Nå skal de gifte seg på konsertscenen foran tusenvis av tilskuere i salen, og millioner av TV-seere verden over. Men idet Kat skal på scenen ikledd tidenes brudekjole, finner hun ut at Bastian har vært utro. Nå står hun og skuer utover publikum, som alle har sett nyheten på mobiltelefonene sine.
Og der, midt i publikum, er det én fyr som ikke ser på henne gjennom en mobilkameralinse. Mattelæreren Charlie (Owen Wilson) holder opp «Marry Me»-skiltet til venninna hans, som har dratt ham med på konsert.
Hvorfor ikke, tenker Kat, og drar Charlie opp på scenen, og vips, så er de gift! Nå må de to ektefellene takle tidenes nyhetsstorm, samtidig som de lærer hverandre bedre å kjenne. For hvem vet, kanskje de klarer å forelske seg i hverandre til slutt?
Det vet du selvsagt svaret på.
Et par koselige timer
Ja, det er like tøysete som det høres ut. Og selv om «Catwoman»-manusforfatteren John Rogers har jobbet med Tami Sagher, som har lang erfaring med gode komedier, så er ikke manuset særlig skarpt.
Dette er en film som kun er laget for å være to søte og koselige timer i kinosalen. Som er helt ufarlig, og som bare en ment å være helt enkel underholdning. Og det klarer den.
Filmen får energi fra et lydspor som er proppfullt av latinopop både på og av scenen. Jennifer Lopez og Owen Wilson spiller fint sammen, selv om kjemien deres ikke akkurat tar pusten fra meg.
Owen Wilson er alltid trivelig i rollen som Owen Wilson. Og denne gangen får vi den snille, lune Owen Wilson, som er en god far, en støttende venn og en motiverende mattelærer. Og det er jo koselig.
Jennifer Lopez gjør på sin side det hun kan best, nemlig å blende oss med stjernefaktor, en knallgod sangstemme og heftige dansemoves.
Så hvis du er av typen som har runda kategorien romantiske Netflix-originalfilmer, og kunne tenke deg å få mer av det samme bare i en kinosal, så kan «Marry Me» være verdt et kinobesøk.
