PÅ DISNEY+ FRA 30. MARS: «Moon Knight» er en humørfylt superheltserie som tar det meget populære Marvel Cinematic Universe i retning egyptiske guder, gamle gravkammer og ubarmhjertig moralfilosofi.
Dette er den sjette TV-serien produsert av Marvel Studios for Disney+, og den første som ikke lener seg på allerede godt etablerte kjenninger fra kinodelen av MCU-universet.
Med den karismatiske Oscar Isaac (Star Wars, «Dune») som Moon Knight, fiffige fortellergrep, rikelig med vittige replikker og en kledelig usympatisk gud stemmelagt av F. Murray Abraham, så byr «Moon Knight» på flere godbiter for fans av Marvels underholdningsfokusert superheltaction.
Men basert på fire av seks episoder (som var det pressen fikk tilgang til for anmeldelse), er dette også en ujevn miniserie. Den magekriblende eventyrfølelsen uteblir. Og i likhet med fjorårets «The Falcon and the Winter Soldier» oppleves et par av episodene som tværet ut med generisk fyllmasse.
*Spoileradvarsel: Herfra og ut kommer det litt beskrivelse av den innledende handlingen i «Moon Knight».*
ANMELDELSE: The Batman – Mørkt og dystert opus med nerve og spenning
Fra gavebutikk til gudeoppdrag
Leiesoldaten Marc Spector (Oscar Isaac) lider av dissosiativ identitetsforstyrrelse, og da vi møter han er det som den godlynte Steven Grant som bor i London og jobber i gavebutikken i et museum viet oldtidens Egypt.
Men den hyggelige Steven vet at noe skurrer. Han har blackouts, han oppdager et hemmelig rom i leiligheten og han blir hjemsøkt av den nebbete guden Khonshu (F. Murray Abraham) – som ber han gi tilbake kroppskontrollen til den mer handlekraftige Marc.
Khonshu har nemlig gitt noen helt spesielle egenskaper til Marc, og han trenger heltehjelp for å stoppe den svært religiøse Arthur Harrow (Ethan Hawke) fra å slippe løs farlige krefter over verden.
ANMELDELSE: Halo S01 – lett å dra kjensel på inspirasjonskildene
Sjangerbonanza – på godt og vondt
Det er ganske mye som blandes sammen i «Moon Knight». På Wikipedia beskrives serien som en miks av actioneventyr, psykologisk horror og superheltserie. Her kan det legges til stikkord som komedie, skattejakt, lett surrealisme og romantikk – og fremdeles er det elementer av «Moon Knight» vi ikke har favnet.
På sitt beste gjør denne spreke sjangerblandingen «Moon Knight» til en frigjort serie som begeistrer med noen kreative visuelle løsninger og fortellergrep som fletter sammen ytre handling og historiens hemmeligheter på elegant vis.
Åpningsscenen er så god at det svir å se på. En fengende klipt fluktscene i alpene utstyrt med kakebil og Wham! på soundtracket er blant de muntre høydepunktene. Og serien har flere gode rolleprestasjoner.
Ethan Hawke («The Good Lord Bird») kler den selvrettferdige skurkerollen. May Calamawy («Ramy») fenger som den kløktig arkeologen Layla El-Faouly. Og F. Murray Abraham («Homeland») stemmelegger Khonshu med rungende røst og festlige replikker.
Men det er også strekk hvor serien går på autopilot. Hvor sjangerklisjeene blir kreative hvileputer. Og hvor et par av scenene virker overflødige.
Skurkens motiv blir heller ikke aktivert på spesielt engasjerende vis. Og dialogen våre hovedpersoner har rundt forbrytelse, straff og guddommelige inngrep hadde fortjent en mer nysgjerrig manuspenn.
ANMELDELSE: Licorice Pizza – Får nostalgiske hjerter til å banke hardt
Oscar Isaac sjarmerer med fjollete komikk
Det er krevende å etablere en hovedperson med flere identiteter, som i tillegg er en slags avatar for en kompleks gud. Den etableringen blir også noe kronglete i starten av denne serien, men Oscar Isaac gjør god bruk av sitt anselige register som skuespiller.
Spesielt skiftene mellom Steven og Marc blir løst på interessant vis, med kjeklete monologer og et lekent samspill i speilet. Mr. Knight og Moon Knight får ikke like mye å spille på i starten av denne serien, men det er tegn til slapstick og et spennende ferdighetsregister i dynamikken mellom de maskerte identitetene også.
Etter kinoklimakset med «Avengers: Endgame» i 2019 foregår det nå en fornyelse blant hovedpersonene i MCUs fase fire, og det å få en så allsidig artist som Oscar Isaac med på stjernelaget er en stor styrke.
Isaac besitter en farlig snert og et foruroligende mørke, men bringer også en fjollete komikk og noe av de samme lune kvalitetene som Mark Ruffalo kanaliserer med Bruce Banner. Og selv om rollefiguren strever litt i de omstendelige delene av denne serien, så tror jeg Isaac vil bli et meget kjærkomment tilskudd til eventuelle kommende ensemblesamlinger av superhelter på det store lerret. Hans korny og joviale tolkning av Steven Grant er i hvert fall noe av det supreste med hele «Moon Knight».
ANMELDELSE: The Adam Project – blek kopi av bedre filmer
Etter å ha sett fire av seks episoder av «Moon Knight», er det vanskelig å se hvilket ambisjonsnivå serieskaper Jeremy Slater («The Umbrella Academy») har med denne miniserien.
Altså, plottet om å redde verden, og den lettbente actionstilen, er aldeles enkel og grei Marvel-underholdning.
Men det ligger et lag til her. Og den mer forseggjorte formen, hvor Marc Spectors tilstand og virkelighetsopplevelse kobles opp mot stilskifter og en til tider upålitelig forteller, har et spennende potensiale. Men det er vrient å få tak på uten å vite hvor serien ender, og vanskelig å konkretisere i denne anmeldelsen uten å avsløre handling.
Hvis disse fortellergrepene settes sammen med handlingen og hovedpersonen på en måte som løfter serien til et høyere kunstnerisk nivå, så kan det skjule seg noen TV-skatter i enden av dette eventyret. For det legges opp til noen overraskelser på oppløpssiden.
Men hvis det viser seg at det bare er snakk om filmspråklig jåleri for å holde et slør av mystikk og kunstferdighet over en ellers ganske ordinær superhelthistorie, så kan «Moon Knight» fort stå igjen som lite mer enn en velspilt middelmådighet i MCU-rekken.
«Moon Knight» har premiere på strømmetjenesten Disney+ onsdag 30. mars med ukentlige episoder. Anmeldelsen er basert på 4 av 6 episoder.
