PÅ KINO 29. APRIL 2022: Nicolas Cage har vært filmstjerne i snart 40 år, kjent fra blant annet «Wild at Heart», «The Rock», «Con Air», «Face/Off», «Gone in Sixty Seconds» og «National Treasure».
I «The Unbearable Weight of Massive Talent» spiller han seg selv, i hvert fall en slags fiktiv versjon av sin egen person, slik offentligheten kanskje opplever ham.
Filmens tittel gir et kjærlig spark til Cages karriere, som har svingt fra Oscar-vinneres høye topper til rett-på-DVD-filmers dype daler, der spesielt det siste tiårets roller i stor grad har tilhørt sistnevnte kategori.
Den morer ofte på bekostning av hovedfiguren, med mange smarte, syrlige og morsomme referanser til både filmer han har spilt i, og ryktet han har opparbeidet seg gjennom en lang og innholdsrik karriere, ikke rent ulikt hvordan John Malkovich fremsto i Spike Jonze og Charlie Kaufmans «Being John Malkovich» i 1999.
Jeg skulle ønske at «The Unbearable Weight of Massive Talent» hadde gått enda lenger inn i galskapen, slik Malkovich-filmen gjorde, men takker og bukker for en metafest av en actionkomedie som indikerer at hovedpersonens selvhøytidelighet ikke er plagsomt stor.
ANMELDELSE: «The Dropout» er en glitrende spilt svindelhistorie fra virkeligheten
Takker ja til lukrativt tilbud
Vi møter Nick Cage (Nicolas Cage) som en avdanka og pengelens filmstjerne som sliter med å få rollene han virkelig ønsker seg i Hollywood. Han har også problemer med å oppfylle sine forpliktelser overfor sin fraskilte kone Olivia (Sharon Horgan) og deres 16 år gamle datter, Addy (Lily Mo Sheen – datter av det tidligere skuespillerparet Michael Sheen og Kate Beckinsale).
Når agenten Richard (Neil Patrick Harris) forteller Cage hvor stor gjeld han faktisk har, takker han i ren desperasjon ja til et tilbud som han åpenbart synes er under hans verdighet. Milliardæren Javi (Pedro Pascal) flyr ham nemlig til sin fasjonable eiendom på Mallorca for at han skal kaste glans over et bursdagsselskap.
Cages innledende likegyldighet forsvinner som dugg for solen i lyset av en gryende «bromance», når det viser seg at de deler en stor lidenskap for de samme filmene.
Det skal imidlertid vise seg at Javi har underliggende motiver, samtidig som to CIA-agenter (Tiffany Haddish og Ike Barinholz) har verten i siktet av årsaker som Nicolas Cage selv snart skal oppdage.
Cage kommenterer seg selv
Det ser virkelig ut til at Cage gladelig omfavner en rolle som lar ham referere grundig til sin egen karriere, samtidig som figurens komiske aspekter spiller på oppfatningen mange har av ham. Dette gjøres på måter som ikke bør avsløres, men spesielt ett gjennomgående metagrep får noen hysterisk morsomme konsekvenser der fortid møter nåtid.
Regissør Tom Gormican («That Awkward Moment»), som også har skrevet manuset sammen med Kevin Etten, maner frem bildet av den energiske galskapen som kjennetegnet Nicolas Cage i hans yngre dager. Filmens utfordring er å bygge videre på denne galskapen, men den mister dessverre noe av drivet i den andre halvdelen, der man kunne ønske at historien gjorde noen enda villere veivalg.
«The Unbearable Weight of Massive Talent» har heldigvis nok av gode innspill og anslag til å gjøre dette til en veldig morsom film, spesielt gjennom den fortreffelige kjemien mellom Nicolas Cage og Pedro Pascal i hovedrollene.
Den har også flere treffende referanser til aldrende filmstjerners utfordringer, og man får følelsen av at Nicolas Cage kommenterer seg selv på en måte som gjør noen av hans uforståelige karrierevalg gjennom det siste tiåret mer … forståelige.
