PÅ KINO 4. NOVEMBER 2022: David Cronenberg fornekter seg ikke. Den kanadiske regissøren utforsker nok en gang kjødets mysterier i en film med flere ville konsepter og interessante ideer, som samtidig er lite håndfaste og angripelige.
Hans gamle tilhengere vil gjenkjenne lignende «body horror»-tematikk i filmer som «Scanners», «The Fly», «Tvillingskjebner», «eXistenZ» og «Crash». Det er en stund siden han har operert i denne sjangeren, men nå vender han tilbake til sine røtter, for også «Crimes of the Future» omhandler menneskekroppens urealiserte potensial.
Resultatet vil kanskje ikke ha et veldig bredt nedslagsfelt, for filmen er nok en smule utilgjengelig for et stort publikum, men for de som kjenner ham, er filmen umiskjennelig «Cronenbergsk».
Det er først og fremst positivt at en 79 år gammel regissør fremdeles holder fast på stilen og uttrykket som etablerte ham som en filmskaper av internasjonalt format.
ANMELDELSE: «Enola Holmes 2» er et akkurat passe underholdende mysterium
Obduseres for åpen scene
Handlingen foregår i en nær fremtid der noen mennesker har noe som heter «Akselerert evolusjonssyndrom». Nye og ukjente organer vokser frem i kroppene deres, samtidig som deres smerteterskel har blitt så høy at de nesten ikke føler noe lenger.
Saul Tender (Viggo Mortensen) og hans samarbeidspartner Caprice (Léa Seydoux) bruker dette aktivt i sin utøvende kunst, der hun obduserer ham for åpen scene ved hjelp av robotiske instrumenter.
I denne verden finnes også de som er bekymret for hvor evolusjonen er på vei, og om dette kan representere en fare for menneskeheten.
Det nasjonale organregisteret (!) sender derfor funksjonærene Wippet (Don McKellar) og Timlin (Kristen Stewart) for å etterforske og observere kunstnernes arbeid. Sistnevnte viser seg imidlertid å ha en interesse for disse mutasjonene med seksuelle undertoner.
Knyttes til Cronenbergs eldre filmer
Denne historien krever svært sterke virkemidler, og det starter tidlig med en fortvilet mor som tar livet av sin lille sønn på grunn av hans fremskredne mutasjoner.
Senere obduseres den nakne gutten på en scene foran publikum som en del av Saul og Caprices kunst (handlingen foregår åpenbart i en tid med litt løsere lover, regler og kutymer).
Andre scener viser hvordan Saul Tender selv («tander sjel»?) får nye organer plukket ut av kroppen, og her legges det ikke skjul på noe når det gjelder det visuelle.
Riktignok bruker David Cronenberg i stor grad praktiske effekter på en måte som får dette til å fremstå som en film han kunne ha lagd på 1980-tallet. Noen av av de grufulle effektene er åpenbart mekaniske, og nesten litt lattervekkende, som i en 40 år gammel skrekkfilm med lavt budsjett.
Jeg kan ikke tro annet enn at dette er gjort med vitende og vilje, kanskje nettopp for å knytte «Crimes of the Future» stilistisk til Cronenbergs eldre filmer, og da tenker jeg først og fremst på «Videodrome» (1982).
ANMELDELSE: «En vakker morgen» er et deilig utroskapsdrama som ikke fordømmer
Tviholder på sine tematiske troper
Det kan være utfordrende å få øye på hvilket budskap denne filmen bærer med seg, men den bygger altså videre på en skrekk og sci-fi-inspirert tematikk som har vært svært sentral gjennom regissørens over 50 år lange karriere.
Filmene hans handler gjerne om frykt og fascinasjon for mutasjoner og mulighetene som ligger i menneskekroppens utvikling, så også i «Crimes of the Future».
Figurenes seksualiserte forhold til organdyrking og obduksjoner trekker klare paralleller til Cronenbergs egen «Crash» (1996), som kombinerte bilkrasjskader og sex på en måte som gjorde at Oslos daværende kinosjef nektet å vise den (og den fikk ikke Oslo-premiere før tidsskriftet Montages distribuerte en nyrestaurert versjon på Cinemateket litt tidligere i vår).
«Crimes of the Future» kan så absolutt kalles både fæl og fantasifull, og noen vil kanskje synes den også er en smule pretensiøs, men dyktig skuespill fra både Viggo Mortensen, Léa Seydoux og Kristen Stewart selger de skrudde ideene på en overbevisende måte som gjør at jeg kjøper dem, selv i scener der dialogen nærmest fremstår «corny» med vilje.
David Cronenberg er seg selv lik, og jeg vil nødig at han skal være en annen. At han fremdeles tviholder på sine visuelle kjennetegn og tematiske troper, må man bare bifalle.
(«Crimes of the Future» ble anmeldt på filmfestivalen i Cannes i mai 2022)
