PÅ KINO 4. MAI 2022: Man må kanskje være litt over middels interessert i Marvel Cinematic Universe (MCU) for å synes at den nye «Doctor Strange»-filmen er fryktelig viktig.
For uinnvidde hopper den hvileløst fra den ene effektfulle actionscenen til den neste, uten at historien engasjerer mer enn middels. For tilhengere er dette en naturlig videreføring av den overhengende MCU-historien, med enkelte overraskelser og noen konkluderende historietråder.
Benedict Cumberbatch gir hovedrollen en viss grad av tyngde gjennom å være den han er, mens regissør Sam Raimi kombinerer skrekkhumoren fra sine «Evil Dead»-filmer på 1980-tallet med superhelt-erfaringene fra hans tre «Spider-Man»-filmer på 2000-tallet.
«Doctor Strange in the Multiverse of Madness» fungerer derfor greit som denne sesongens Marvel-film, men jeg har en følelse av at de fleste vil ha glemt det meste av handlingen om ett år eller to.
ANMELDELSE: «Paris – En kjærlighetshistorie» unngår mange romantiske klisjeer
På flukt gjennom multiverset
Så hva handler filmen om? I korte trekk dette: Det finnes flere alternative univers, sett blant annet i «Spider-Man: No Way Home», der Doctor Strange (Benedict Cumberbatch) assisterte Peter Parker.
Nå møter vi tenåringsjenta America Chavez (Xochtil Gomez), som har evnen til å hoppe mellom universene, men har ennå ikke lært seg å kontrollere kraften. Hun ramler inn i vår virkelighets New York, der Doctor Strange må beskytte henne mot de mørke kreftene som jager henne.
Han søker assistanse fra Avengers-medlemmet Wanda Maximoff (Elizabeth Olsen), uten å vite at svarteboka «Darkhold» har gjort henne til den farlige «Scarlet Witch», slik vi andre har sett i tv-serien «WandaVision».
Plutselig er hun den største trusselen, noe som sender Doctor Strange og America på en spektakulær flukt gjennom multiverset.
Overraskelser på lur
Filmen bærer alle kjennetegn på en ny Marvel-suksess, med fantasifull superhelt-action som i stor grad benytter seg av det allerede etablerte persongalleriet i den rikholdige Marvel-stallen.
Vi får blant annet gjensyn med Wong (Benedict Wong), Mordo (Chiwetel Ejiofor) og Christine (Rachel McAdams), men ikke nødvendigvis i samme versjoner som tidligere. I tillegg har filmen noen morsomme overraskelser på lur som ikke skal avsløres, annet enn at det kan skape jubel blant Marvel-kjennere.
Benedict Cumberbatch er det selvsagte senteret, og hans tyngde som skuespiller kan fremdeles få selv de mest usannsynlige replikkene til å virke ganske troverdige. Dyktige Elizabeth Olsen får muligheten til bygge videre på smerten som Wanda bærer på, og gir hennes onde handlinger et forståelig motiv som er dypt menneskelig.
ANMELDELSE: «Clark» er en kvikk og underholdningsfokusert biografiserie
Underholder kjapt og effektivt
Sam Raimi har laget en brukbar superheltfilm som er best når han leker med formatet og virkelighetsbegrepet, og for en gammel «Evil Dead»-fan, er det fryktelig moro å se noen klare pek dithen. Hans tydelige signatur gir filmen den graden av særegenhet som den sårt trenger, og det er gøy å se at Raimi etter alt å dømme har prestert en ny kassasuksess.
Du må kanskje ha sett veldig mange Marvel-filmer og serier for å få fullt utbytte av alt i denne filmen (som tilhører fase 4 av MCU), men den har noen avgjørende elementer som er viktige for den overhengende MCU-historien, som mange etter hvert har fått et forhold til.
Det er åpenbart at «Doctor Strange in the Multiverse of Madness» er produsert med et formidabelt budsjett, og har både det tekniske og kunstneriske på stell. Filmen engasjerer kanskje ikke all verden, og jeg tviler på at den vil leve spesielt lenge i vår popkulturelle hukommelse, men den underholder kjapt og effektivt med en spilletid på rett over to timer.
Det betyr at den sympatisk nok aldri står i fare for å overskride sin besøkstid, verken for svorne Marvel-tilhengere eller kinogjengere med et mer avmålt forhold til dette universet.
PS: Se opp for to ekstrascener under og etter rulleteksten!
