Filmfestivalen i Cannes: Denne franske filmen (med norske Mer Film som co-produsenter) benytter Hjørundfjorden på Sunnmøre som en spektakulær arena for en sterk, bevegende og usentimental historie om å måtte forholde seg til døden.
Vicky Krieps spiller fenomenalt i rollen som den franske kvinnen som reiser dit for å få ro, mens Bjørn Floberg er bunnsolid som den norske mannen som gir henne både husrom og terapi.
Det gjør likevel størst inntrykk å se Gaspard Ulliel, som døde i en skiulykke i januar, i en film som diskuterer døden og hvordan man skal benytte seg av den tiden man har igjen på jorden.
«Hélène & Mathieu» har kanskje et mørkt og dystert tema, men regissør og manusforfatter Emily Atef forteller finstemt og nyansert om å klamre seg til livet når man må avfinne seg med døden.
ANMELDELSE: «Close» er en av de vakreste, vondeste og varmeste filmene på lenge
Reiser til Norge for å få pusterom
33 år gamle Hélène (Vicky Krieps) lider av en alvorlig lungesykdom som hun vet vil ta livet av henne på ett eller annet tidspunkt. Legene sier at en lungetransplantasjon kan være en mulighet, men prognosen for å overleve er usikker, og hun vet ikke om hun vil utsette seg for den store operasjonen.
Dette fører til vonde diskusjoner med kjæresten Matthieu (Gaspard Ulliel), som er både sint og fortvilet over kjærestens nøling, og hun bestemmer seg for å reise til Norge for å få pusterom, bokstavelig talt.
Der får hun bo i båthuset til Bent (Bjørn Floberg), en nordmann bosatt ved bredden av Hjørundfjorden omkranset av Sunnmørsalpene. Han sliter også med alvorlig sykdom, og de ærlige samtalene med ham og naturopplevelsene i Hjørundfjorden skal vise seg å ha en dyp innvirkning på henne.
Hennes spaserturer vil få noen og enhver til å føle en dragning mot norske fjell og fjorder, men jeg er mer usikker på en litt malplassert komi-scene der hun går til et høytliggende sted for å få mobilsignal, og oppdager at «hele bygda» er der for å snakke i mobiltelefonene sine.
Fanger inn den mektige naturen
Filmens første del foregår hjemme i Bourdeaux, der Hélènes liv fremstår innestengt og begrenset, og det er en psykisk påkjenning for henne å tilbringe tid med den friske vennekretsen og late som ingenting.
Kontrasten kunne knapt vært større når hun bestemmer seg for å reise til Norge og ankommer Sæbø, for her åpner filmen seg bokstavelig talt, både på det ytre og indre plan.
Fotograf Yves Capes flotte bilder, understøttet av Jon Balkes stemningsskapende filmmusikk, fanger inn den mektige naturen på en måte som gjør at man forstår hvordan Hélène omtrent blir tvunget til å se sitt eget liv i et nytt perspektiv.
Det nydelige samspillet mellom Krieps og Floberg har også flere fine observasjoner av hvordan stille samvær kan gi både klarhet og selvinnsikt. Figurene fører kloke diskusjoner om livet i møte med døden på en måte som virker både melankolsk og livsbejaende på samme tid.
ANMELDELSE: «Kampen om Narvik» er en vellykket prestisjefilm
Dypt rørende konklusjon
Det gjør altså spesielt stort inntrykk å se Gaspard Ulliel i sin siste filmrolle. Hans altfor tidlige død gir beklageligvis historien en dypere dimensjon som selvsagt ikke var tiltenkt. Han spiller godt i en rolle der man forstår sinnet og fortvilelsen han bærer på, samtidig som kjærligheten til Hélène er åpenbar.
Vicky Krieps er fenomenal i en utfordrende rolle som gir publikum en viss forståelse for Hélènes vanskelige valg og motstridende tanker, mens Bjørn Floberg er bunnsolid som Bent. Han tilfører historien en annen mentalitet og innstilling som gir både Hélène og publikum nye innfallsvinkler til den vonde tematikken.
Det er bare litt skuffende at Bent på ett tidspunkt dyttes ut av historien, uten å få et skikkelig punktum. Man kan ha forståelse for at det var nødvendig i forhold til historiens utvikling, men det blir hengende noen spørsmål i lufta som aldri får en avklaring.
«Hélène & Mathieu» har imidlertid en dypt rørende konklusjon, der Emily Atef behandler sine figurer med respekt og integritet.
(Filmen ble anmeldt under sin internasjonale tittel «More Than Ever» da den ble vist i sideprogrammet Un Certain Regard på filmfestivalen i Cannes i mai 2022.)
