PÅ KINO 05. AUGUST 2022: Årets snodigste musikal kommer fra Leos Carax, den franske kultregissøren bak filmer som «Ondt blod», «De elskende på Pont Neuf» og «Holy Motors». Hans siste produksjon er en mørk og melankolsk kjærlighetshistorie fortalt med en fantasifull visualitet og musikalitet.
Filmen er skrevet og tonesatt av brødrene Ron og Russell Mael, bedre kjent som den alternative duoen Sparks (nylig dokumentert av Edgar Wright i «The Sparks Brothers»). Resultatet er en eksentrisk musikal som berører med en stemningsfull skildring av en tragisk kjærlighetshistorie.
Selv om både Adam Driver og Marion Cotillard spiller engasjerte hovedroller med distinkte karakteristikker, er en uttrykksfull dukke den figuren man husker aller best. «Annette» vil kanskje virke fremmed for det aller bredeste publikummet, men gir man filmen en sjanse og stiller med et åpent sinn, har den spennende ting å vise frem.
ANMELDELSE: «Paper Girls» S1 vil appellere til alle som savner «Stranger Things»
Stand-up og opera
Historien skildrer forholdet mellom den kyniske og provoserende stand-up-komikeren Henry McHenry (Adam Driver) og den høyt elskede operasangeren Ann Defrasnoux (Marion Cotillard).
Deres kjærlighet er gjenstand for stor interesse i media og offentligheten ellers, noe som bare forsterker deres profesjonelle fremgang, men når datteren Annette blir født, endres dynamikken mellom dem.
Henrys karriere falmer, takket være hans egne demoner og selvopptatthet, samtidig som Anns karriere tilsynelatende blomstrer som aldri før.
Her går historien inn i et mørkere kapittel, der Anns akkompagnatør (Simon Helberg) er involvert, samtidig som det blir klart at lille Annette har et skjult talent som Henry aner at han kan utnytte for å komme seg ovenpå igjen.
Konstruert kjærlighet
Filmen sliter kanskje litt med å overbevise om at Henry og Anns kjærlighet er ekte og oppriktig, men viser effektivt de tydelige kontrastene mellom dem. En foruroligende Adam Driver er god som slem og satirisk humorist som sannsynligvis ser ned på sitt publikum (Driver takker komikerne Chris Rock og Bill Burr i rulleteksten).
Fortryllende Marion Cotillards figur har et helt annet publikum, som elsker Anns fantastiske stemme og sjelfulle sceneopptreden. Men tror vi på Henry og Anns brennende kjærlighet? Ikke nok til å heve filmen opp på mesternivå.
Paret fremstår litt i overkant kunstig, konstruert og iscenesatt. Den tredje og viktigste hovedpersonen er datteren Annette, som altså fremstilles av en dukke, skapt av Estelle Charlier og Romuald Collinet, og ført av skjulte dukkeførere.
Akkurat som i filmer som for eksempel Anders Rønnow Klarlunds «Strings», Charlie Kaufmans «Anomalisa» og Matteo Garrones nyinnspilling av «Pinocchio», skaper dette grepet en dypsindig effekt som er vanskelig å forklare. Dukken formidler følelser på en annerledes måte som gjør inntrykk, og både Driver og Cotillard må finne seg i å bli en smule overskygget i sine scener med Annette-figuren.
ANMELDELSE: «Under the Banner of Heaven» er et imponerende true crime-drama
Ukonvensjonelt musikaleventyr
Både manuset og musikken i «Annette» er som nevnt skrevet av duoen Sparks, som også er med i enkelte deler av filmen. Adam Driver og Marion Cotillard synger selv, blant annet gjennom oralsex og en fødsel, og spesielt sistnevnte imponerer med en stemmeprakt man ikke ante hun hadde (selv om den franske mezzosopranen Catherine Trottmann riktignok er Anns operastemme).
Åpningskuttet «So May We Start», der også Leos Carax selv deltar, er det morsomste, mens elskovsduetten «We Love Each Other So Much» er den mest bevegende komposisjonen, med konkurranse fra Baby Annettes konsertdebut og Simon Helbergs presise og emosjonelle fremføring av «The Conductor».
Det er nok ikke tilfeldig av Sparks valgte nettopp Leos Carax som regissør av dette ukonvensjonelle musikaleventyret, for han har brukt musikk på spenstige og virkningsfulle måter i flere av sine tidligere filmer, som for eksempel Kylie Minogues rå fremføring av «Who We Were» i «Holy Motors» (som også inneholdt Sparks-låta «How Are You Getting Home?»).
Carax gjør også mange spreke kunstneriske grep i «Annette», som holder filmen energisk og levende. Den kan muligens oppleves litt lang og merkelig for noen (den varer i 2 timer og 20 minutter), men med tålmodighet og et åpent sinn, kan dette være en av årets mest særegne overraskelser.
