PÅ VIAPLAY 9. OKTOBER 2022: Når Lars von Trier tar oss med tilbake til Rigshospitalet i København for første gang på 25 år, er det som om ingenting har skjedd siden sesong 2 i 1997. Det er en god ting, for også denne tredje og siste sesongen er full av satanisk mystikk og bitende komikk med absurde skrekktrekk.
Handlingen speiler på mange måter de to første sesongene, blant annet med gjensyn med flere kjente ansikter, samt noen nye som åpenbart overtar funksjonene til de som har falt fra.
Tidligere i høst ble det kjent at Von Trier dessverre har fått Parkinsons, og om dette skulle vise seg å være det siste han orker å lage, er det selvsagt veldig trist, men det er i så fall et farvel som viser en vital regissør med befriende politisk ukorrekthet som ett av sine fremste våpen.
De fem timelange episodene, som han har skrevet sammen med Niels Vørsel og regissert sammen med Morten Arnfred, treffer med både humoren, miljøskildringen og personkarakteristikkene på en måte som gjør «Riket Exodus» til en av høstens største og morsomste seriebegivenheter.
ANMELDELSE: «The Bear» er en drivende god, ektefølt og fengende serie
Genialt metagrep
Den første episoden starter med et genialt metagrep som setter de to første sesongene i et annerledes lys. Det gjøres riktignok ikke så mye mer med akkurat dette påfunnet, men man får en vidunderlig «payoff» i den aller siste episoden.
«Riket Exodus» har av naturlige årsaker ingen fru Drusse i persongalleriet, men en perfekt erstatning i Karen (Bodil Jørgensen), en eldre dame som har kontakt med åndenes rike og fornemmer at Rigshospitalet trenger hjelp. Hun får seg derfor innlagt ved hjelp av portøren Balder (Nicolas Bro) og IT-eksperten Kalle (Ida Engvoll), og sikter seg inn mot neurokirurgisk avdeling.
Dit kommer også den svenske kirurgen Helmer Jr. (Mikael Persbrandt), som har meldt overgang fra Karolinska Institutet og skal lede avdelingen sammen med den konfliktskye overlegen Pontopidan (Lars Mikkelsen).
Førstnevnte får visse samarbeidsproblemer med Anna (Tuva Novotny), mens sistnevnte til stadighet plages av «heisnissen» Rigmor (Ghita Nørby), som tidligere var ansatt på Riget. Og begge skal måtte slite med det aggressive temperamentet til reservelegen Naver (Nikolaj Lie Kaas).
Samtidig kommer Karen stadig nærmere bygningens store mysterium som omhandler Storebror (Udo Kier), vokteren av portalen som igjen er i ferd med å åpne seg.
Har de samme kvalitetene
«Riket Exodus» har akkurat samme form og innhold som de to første sesongene, som nå er tilgjengelige på Viaplay i remastret 16:9-format (utvidet fra det gamle 4:3-formatet, ikke zoomet). Bildene er like grovkornet som før, har den samme Polaroid-aktige fargepalletten og bruker Rigshospitalets mørke murfasader og labyrintkorridorer som effektive baktepper for dramatikken.
Mens den første sesongen hadde en spøkelsesambulanse, har «Riket Exodus» et spøkelseshelikopter. Også persongalleriet har de samme kvalitetene, spesielt når det gjelder Karen, som er den samme nysgjerrige gamle damen som fru Drusse var, og Helmer Jr., som er den samme svenske danskehateren som faren Stig G. Helmer var i de to første sesongene.
Helmer Jr. møter mange av de samme utfordringene og må gjennom de samme prøvelsene som opphavet, og har en lignende utvikling i løpet av sesongen.
Og mens to unge mennesker med Downs syndrom drev oppvasken på sykehusets kjøkken for 25 år siden, møter vi nå to nye figurer med hvert sitt «spesielle uttrykk», spilt av Jesper Sørensen og en robot (stemmelagt av Jasmine Junker)!
Jeg kvier meg likevel for å påstå at von Trier kopierer seg selv, for når det er så friskt og freidig gjort som dette, føles det godt når han kiler i nostalginerven.
ANMELDELSE: Man kan ikke unngå å bli glad i karene i filmen «Krigere»
Syrlig og treffsikker humor
«Riket Exodus» er best når den kommenterer noen av samtidens strømninger, på en måte som ikke alle kan – eller tør – tillate seg. Her raljerer von Trier med blant annet kjønnsnøytralitet, lettkrenkelighet, mannsundertrykkelse og mangfoldsproblematikk.
Jeg synes mye av det er hysterisk morsomt, men aner at kanskje ikke alle vil synes det samme, for strikken tøyes langt.
Man kan trolig enes om at den kjærlige kjeklingen mellom svensker og dansker også denne gangen skildres med vidd og brodd, med Mikael Persbrandts Helmer Jr. som en fantastisk representant for det – i egne øyne – overlegne Sverige som ser ned på alt det danske rundt seg. Som nordmann føler man seg nesten utelatt fra det gode selskap.
«Riket Exodus» holder koken og energien oppe gjennom alle fem episoder, med få dødpunkter. Noen historietråder er riktignok bedre enn andre, men helheten er imponerende stilsikker, humoren er konstant syrlig og treffsikker og serien har også noen herlige hemmeligheter som ikke bør avsløres i en anmeldelse.
Man kunne ikke ha ønsket seg en bedre avslutning på «Riket»-sagaen!
(Anmeldelsen er basert på alle fem episoder. De to første har premiere 9. oktober, deretter kommer de tre siste med en ukes mellomrom. «Riket Exodus» ble anmeldt da den ble vist på filmfestivalen i Venezia i september.)
