PÅ KINO 16. SEPTEMBER 2022: En film med George Clooney og Julia Roberts i hovedrollene ville vært en selvskreven suksess for 20 år siden.
Dersom «Ticket to Paradise» hadde blitt utgitt da, kan det tenkes at den hadde trukket et større publikum til kinoene. Nå virker den bare håpløst gammeldags og utdatert på alle måter, og bør snarest mulig henvises til en eller annen strømmetjeneste.
Clooney og Roberts har fremdeles stjerneglisene i behold, og handlingen har virkelig et paradisisk bakteppe, men det skjuler ikke det faktum at filmen er en romantisk komedie som verken har ekte følelser eller fungerende vitser.
Det er nesten sørgelig å se to gamle stjerner ta til takke med en daff feriefilm som nøyer seg med å strebe etter middelmådigheten, men greier ikke engang det.
ANMELDELSE: «Moonage Daydream» er suggererende og hypnotiserende
Vil forhindre bryllup på Bali
Eksparet David (George Clooney) og Georgia (Julia Roberts) hater hverandre fremdeles, flere år etter at ekteskapet ble oppløst.
Nå må de motvillig gjenforenes når datteren Lily (Kaitlyn Dever) uteksamineres fra college og deretter reiser på ferie til Bali sammen med venninnen Wren (Billie Lourd) – som vi vet filmen synes er løssluppen, siden hun drikker mye alkohol og har en stor eske med kondomer ved senga.
Så møter Lily den sjarmerende sjøgressfarmeren Gede (Maxime Bouttier), og etter kort tid planlegger de giftemål. Foreldrene hennes er uenige om det meste, bortsett fra at datteren deres er i ferd med å gjøre den samme tabben som de selv gjorde i sin tid.
De reiser derfor til Bali med ett mål for øyet, nemlig å forhindre at bryllupet i det hele tatt finner sted. Der opplever de både forviklinger og kulturkollisjoner som kanskje kan få dem til å revurdere sine egne liv og sine forhold til hverandre.
Trygg, ufarlig og forutsigbar
Det er erfarne navn bak denne produksjonen (Clooney og Roberts er selv blant produsentene), og jeg tror de har laget nøyaktig den filmen de har planlagt fra begynnelsen av.
Man trenger verken være rakettforsker eller manusforfatter for å skjønne tegninga kort tid etter anslaget, og det vekker mistanken om at denne filmen nok er beregnet for et publikum som ønsker trygg, ufarlig og forutsigbar underholdning.
Den mangler dessverre sjarmen og humoren fra de gode romantiske komediene fra 1990-tallet, som den ser ut til å ha som forbilder, deriblant Julia Roberts’ «Notting Hill» og George Clooneys «En fin dag».
Handlingen i «Ticket to Paradise» er også basert på en rekke usannsynlige situasjoner som gir liten mening, og fjerner filmen enda lenger fra en gjenkjennelig kjerne av sannhet.
ANMELDELSE: «Hendelsen» er gripende, vellaget og meget velspilt
Billige og tonedøve poenger
Hovedfigurene er enkle skisser som sjelden fjerner seg fra det glamorøse Hollywood-imaget som Clooney og Roberts har opparbeidet seg gjennom sine respektive karrierer (med et hederlig unntak av en oppvåkning etter en fest). De vet nok at få kommer for å se dem spille ugjenkjenneligheter, men for å se etablerte versjoner av «George Clooney» og «Julia Roberts».
Verre er det at disse figurenes holdning til balineserne er preget av en usympatisk fordomsfullhet, mens manuset gjør billige og tonedøve poenger på bekostning av balinesisk skikk, bruk, språk og kultur.
Regissør Ol Parker (kjent for regien på «Mamma Mia: Here We Go Again» og manuset til de to «Hotell Marigold»-filmene), vet å lage enkel, uforpliktende og solfylt underholdning som unektelig ser veldig bra ut.
De tekniske kvalitetene er upåklagelige, ikke minst på grunn av den norske fotografen Ole Bratt Birkelands smellvakre bilder. Han fortjener nesten en ærespris fra Balis turistdepartement, selv om innspillingen faktisk foregikk i Australia.
Dessverre hjelper det ikke med et flott utseende når filmens øvrige bestanddeler er som hentet fra brosjyren «Romantic comedies for dummies». Dette er en skuffende film fra to store stjerner som vi vet kan mye, mye bedre.
