PÅ KINO 28. OKTOBER 2022: «Bros» er en av de aller første romantiske komediene fra et stort Hollywood-studio med fokus på en skeiv kjærlighetshistorie og med en primært skeiv rolleliste. Det var jaggu på tide.
Regissør Nicholas Stoller har tidligere stått for suksesser som «Bad Neighbours» og «Dumpet av Sarah Marshall», og produsent Judd Apatow er nok et kjent navn for de av oss som har en forkjærlighet for 2000-talls komedier.
Filmen bærer klart preg av hvem som har jobbet på den. Den oppleves ofte som et tilbakeblikk på de romantiske komediene som en gang gjorde det stort på kinolerretene, en liten stund før superheltene for fullt hadde gjort sitt inntog.
ANMELDELSE: «Den store friheten» vekker både sinne, sorg og sympati.
Meningsbærer møter muskelbunt
Bobby (Billy Eichner), en podkastvert, skribent og formann for et nytt LHBTQ-museum, har minimal tro på kjærligheten. Han har levd sine 40 år uten å ha vært i et ordentlig forhold, og holder seg stort sett til seksuelle møter med tilfeldige menn på nattklubber eller via appen Grindr.
En kveld blir Bobby introdusert for Aaron (Luke Macfarlane), en tilsynelatende enkel muskelbunt, som ved deres første møte blir beskrevet som vanvittig kjedelig. Aaron har ikke et særlig mye bedre forhold til romantikk, og har en tendens til å snike seg unna når han blir konfrontert med vanskelige valg. Dermed dannes grunnlaget for en kronglete romanse mellom to personer som rett og slett ikke har noen peiling på forhold.
Filmen følger mye av den klassiske romantisk komedie-formelen: to litt ulike personer prøver seg på kjærligheten, det såres litt følelser fram og tilbake, de kutter kontakten, finner sammen igjen, og sånn går no dagan. Forskjellen ligger i hvordan den skeive versjonen av denne opplevelsen skiller seg fra den vi har fått presentert i romantiske komedier tidligere.
Blant annet bidrar internalisert homofobi, samt forespørsler om å underspille egen seksualitet, til å skape konflikter i løpet av filmen.
ANMELDELSE: «The School for Good and Evil» klarer ikke å skape magi på Netflix-skjermen.
Hollywood får gjennomgå
«Bros» er for det meste helt passe morsom. Det er en solid håndfull vitser som fikk meg til å trekke på smilebåndet og humre litt, men det er lenge mellom de vitsene som skaper trangen til å klaske seg på låret eller desperat hikste etter luft mellom latterbølger. Filmen har dog mye mer å by på enn bare humor.
Det brukes en god del tid på å gruble over opplevelsen av å være skeiv i det 21. århundret, og Bobbys jobb på et museum om LHBTQ-historie legger grunnlaget for å diskutere hvordan skeivhet presenteres i et historisk perspektiv. Tittelen «Bros» spiller på dette elementet ved filmen, ved å hentyde til hvordan skeive forhold gjennom verdens historie ofte har blitt nedgradert til – og bortforklart som – ekstremt gode vennskap.
Også Hollywood får gjennomgå. Det rettes en rekke stikk mot filmbransjens tendens til å bruke heterofile skuespillere i roller som plagede homofile sjeler, og det faktum at å romantisere skeiv smerte ofte fører til Oscar-nominasjoner i hytt og pine. Dette får en ekstra dimensjon når «Bros», som faktisk har skeive skuespillere i skeive roller, har gjort det dårlig nok på kino i USA til at Billy Eichner kom med sinte anklager om homofobi blant det amerikanske kinopublikummet.
Det er nok ikke usannsynlig at nitriste holdninger har holdt en litt for god del folk unna kinosetene i dette tilfellet, men en romantisk komedie i 2022 helt blottet for A-liste skuespillere er generelt ikke å anse som en typisk kassasuksess.
ANMELDELSE: «Titina» er en storslått tegnefilm med historisk sus.
Hadde hatt godt av en finklipp
Billy Eichner, kjent for showet «Billy On The Street», hvor han roper intervjuspørsmål til tilfeldige folk på gata, bruker mye av hans klassiske høylytte komediestil i rolletolkningen sin av Bobby. Han holder det heldigvis akkurat jordnært nok til å ikke ødelegge øyeblikkene som krever litt mer finesse.
Luke Macfarlanes skuespill kan til tider minne om skuespillet man finner i billige amerikanske julefilmer (som han for øvrig har spilt i mange av). For det meste går det likevel ganske greit, og både Eichner og Macfarlane bidrar til å skape en relativt troverdig relasjon mellom figurene.
«Bros» hadde nok hatt godt av en liten finklipp, da filmen begynner å strekke litt på tålmodigheten mot slutten. Allikevel er den tidvis oppriktig morsom, ofte rørende (jeg satt igjen med bitte litte granne tårer i øynene), og en utvilsomt stor seier for mangfold i Hollywood, som en av veldig få filmer fra et stort studio med en hovedsakelig LHBTQ rolleliste.
