PÅ NETFLIX 13. OKTOBER: Gründerdrama har blitt en populær sjanger, og i «The Playlist» er det tilblivelsen til den svenske musikkstrømmetjenesten Spotify som brettes ut på Netflix-skjermen.
Manuset er basert på virkelige hendelser, men leker med fiksjonselementer og blander inn oppdiktede rollefigurer for å fortelle om Spotifys utvikling sett fra både artister, utviklere, platebransje, jurister, investorer og gründerne sitt perspektiv.
Det gjør de seks episodene til en frisk spilleliste som varierer i takt og tone, og som krangler litt om hva som egentlig skjedde. Hvert kapittel har en egen hovedperson og dykker ned i ett nytt aspekt ved de massive utfordringene som lå i å skape en lovlig og gratis strømmetjeneste i en tid da piratnedlasting gjorde stor skade på de tradisjonelle plateselskapene.
Regissør Per-Olav Sørensen («Hjem til jul», «Royalteen») dyrker episodenes særpreg med flere fiffige formgrep, og spesielt episode tre er et vellaget høydepunkt hvor glimrende skuespill og teaterets verktøykasse brukes til å bygge en stilsikker og elegant ferd gjennom Spotifys juridiske motbakker.
Men dette er en ujevn miniserie som er klart best i første halvdel. Det utvikler seg en slitasje i at episode på episode er sin egen «mot alle odds»-historie som i stor grad gjentar den samme Spotify-tilblivelsen.
Og selv om musikken får en sentral rolle, så blir musikerne seriens svakeste handlingstråd. «The Playlist» klarer heller ikke å få dreis på Spotifys betente forhold til artistene i en uforløst finaleepisode.
ANMELDELSE: The Bear – Et fantastisk stykke TV
Blant platepamper og pirater
I 2004, en tid da nettstedet Pirate Bay og platebransjen var i åpen krig i Sverige, klekker den unge og nyrike gründeren Daniel Ek (Edvin Endre) ut en ide. Han vil forene den unge forbrukernes nye vaner, hvor alle favorittlåter ligger gratis tilgjengelig på nett, med platebransjens behov for å tjene penger og betale sine artister. Han vil skape en reklamefinansiert musikkspiller som ikke irriterer med treg avspilling.
Men i musikkbransjens tradisjonelle landskap, som var bygd for radiospilling og CD-salg, er det mange hinder på veien for å lansere en digital, lynrask og lovlig strømmetjeneste som kan tilby all verdens musikk med noen tastetrykk.
Selve hinderløsningene er stort sett interessante og godt oppbygde, men et par av episodene fylles også ut med store doser personlig drama, og her er serien på sitt aller flateste.
ANMELDELSE: Riket Exodus – En av høstens morsomste seriebegivenheter
«The Playlist» hamrer inn forretningsperspektivene. Det er en mulighet i markedet som gjør at Daniel Ek og Martin Lorentzon havner i musikkbransjen. Og innledningsvis så er det bransjen, og truslene mot bransjen, som får det meste av skjermtiden.
Men serien klarer også å ta vare på de ideologiske forskjellene som driver flere av de sentrale kreftene rundt Spotify. Dette var en tid da gamle maktstrukturer ble utfordret av ulike årsaker. Og serien får med spennet fra de som mister jobben hos Sony, via heltente gründere, til de opprørske koderne som legger sin sjel i å bygge en ny strømmespiller fordi de ønsker å styrte plateselskapene.
Jeg liker at serien byr på disse viktige nyansene, og det gjør det interessant å reise tilbake til en tid hvor det var så mange endringer, så mange muligheter og så mye kaos i den utvidede mediebransjen.
Men ved at de store konfliktene hele tiden skal spares for å brukes som narrativ motor for hver sin underdog-historie – som motiverende drivkraft for investoren, for advokaten, for platedirektøren og for koderen – så mister serien muligheten for å la interessante meningsbrytninger virkelig få utspille seg foran kamera, og for å la ulike holdninger bryne seg mot hverandre.
Og så blir det etter hvert noe tamt over den gjentagende «bare vent til du får høre min versjon»-formelen. Så stolkantspennende er ikke suksesshistorien om Spotify.
*Spoileradvarsel: Nedenfor kommer det litt informasjon om siste episode av «The Playlist».*
ANMELDELSE: Andor S1 – Seriøst bra «Star Wars»
En ujevn spilleliste med noen kule hits
På sitt beste er «The Playlist» både velspilt og lekkert laget. Kreativ bruk av laptopens kameravinkel, spenningsoppbyggende brudd med den fjerde veggen og herlig bruk av kulissenes muligheter er gjort på elegant vis.
Regissør Per-Olav Sørensen mestrer sømløst overgangene mellom det realistiske dramaseriespråket og flere kunstferdige utskeielser hvor både tid, rom og indre opplevelser får komme til syne på Netflix-skjermen. Rollefigurenes ulike oppfatninger av samme situasjon løses ved å gjenta nøkkelscener med vesentlige endringer. Og ulike fargetoner får også være med å fortelle historien.
Skuespillerne gjør alle gode rolleprestasjoner. Det inkluderer en golfspillende John Carew, en strålende Gizem Erdogan og en Edvin Endre som stadig må gjøre små endringer i sin spillestil for å treffe med folks ulike oppfatninger av Daniel Ek.
Det er manuset som gjør at serien til tider blir omstendelig i fremdriften og slapp i noen av sidesporene. De to siste episodene, hvor det hastes gjennom suksess og hoppes i tid, gir meg også et inntrykk av et manus som ikke er like stilsikkert når det gjelder hvordan denne miniserien skal avsluttes, som det var i tilblivelseshistorien.
ANMELDELSE: Jentetur – fullt mulig å humre litt
Jeg synes heller ikke serien finner en naturlig plass til artistvinkelen (artisten har en av seks hovedroller) blant forretningsmodeller, algoritmer, suksessfokus og brukeropplevelser.
Litt som i portretteringen av Spotifys grunnleggere, så virker det heller ikke som serien selv har en veldig sterk forbindelse til artistene. Janice Kavander sørger for at serien har en ypperlig musiker i den fiktive Bobbie T. Men rollefiguren får ikke bli særlig mer enn en artistklisjee som plasseres i ytterkanten av historien i de første fem episodene.
Og når artistenes perspektiv endelig skal smelles av i siste episode, så gjør serien en stor endring og gir artisten en til dels ny rolle. Og her serveres oppgjørene og kritikken mot Spotify på en måte som oppleves mer som et påklistret vedheng enn som et sterkt klimaks.
«The Playlist» har premiere på Netflix torsdag 13. oktober. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.