PÅ NETFLIX: «The School for Good and Evil» er en påkostet og stjernespekket fantasyfilm fra Netflix, som dessverre både er langdryg, slapt fortalt og full av hule etterligninger av bedre filmer.
Det er vanskelig å få øye på en eneneste original ingrediens i denne ferdigfordøyde søtsuppen som putrer i vei på lav varme med en spilletid på to timer og 28 minutt. Og når filmens klimaks endelig kommer, så er det et forutsigbart og kaotisk oppgjør som både skurrer og skuffer.
For dette burde vært mye bedre. Filmen er basert på en populær bokserie. Paul Feig («Freaks and Geeks», «Bridesmaids») har regi. Stjerner som Charlize Theron, Cate Blanchett og Laurence Fishburne er blant birollene. Og unge talenter som Kit Young, Sophia Anne Caruso og Sofia Wylie står klare for å bringe en magisk eventyrskole til liv på skjermen.
Men manuset, de visuelle effektene og de halvhjertede metagrepene spiller ikke på lag. Her har Netflix laget en film som vil litt av mye, men som ikke lykkes fullt og helt med noe.
Den har et par minneverdige og kule scener (som vil passe godt til promosnutter på sosiale medier), men du verden så tamt og rotete dette er som helaftens eventyrfilm.
ANMELDELSE: Black Adam – Mye å se på, lite å bry seg om
En eventyrlig studenttilværelse
Sophie (Sophia Anne Caruso) og Agatha (Sofia Wylie) er venninner og outsidere i den bygdetrollete landsbyen Gavaldon. Sophie drømmer seg bort i all verdens eventyr, og da hun får høre om «Skolen for det gode og det onde», så ber hun ønsketreet om å ta henne med dit.
Dette er skolen hvor alle eventyrenes helter og skurker går, og siden Sophie har planer om å bli prinsesse, så er jo det helt riktig studiested.
Agatha prøver å snakke sin bestevenn fra å dra, men blir dratt med i det magiske dragsuget – og simsalabim, så var begge to i hver sin skoleuniform.
Skolen er delt inn under den onde dekan Lesso (Charlize Theron) og den gode dekan Dovey (Kerry Washington). De har sine adskilte undervisningsopplegg og faste skikker, men da Sophie ved en feiltagelse havner på den onde skolen, så utfordres skolenes regler – og synet på godt og ondt.
ANMELDELSE: Ringenes herre: Maktens Ringer – Et eventyr som skaper sterke følelser!
Lånt prestisje og billige vink til publikum
I denne lekne eventyrverdenen er det i utgangspunktet plass til masse smart humor rundt typene, tropene og klisjeene vi har fylt våre eventyr med. Og «The School for Good and Evil» lefler med parodiske grep, tuller med onde og gode skoletimer og har et metaglimt i øyet når det gjelder sine egne helters oppdrag.
Men filmen når aldri nivåene til eventyrkomedier som «Shrek» eller «Prinsessebruden» når det gjelder treffsikker omgang med popkulturelle referanser.
Her aktiveres alt fra Rødhette og ulven, via Harry Potter til legenden om Kong Arthur, men referansene blir ikke brukt til mer enn staffasje, lånt prestisje og billige vink til publikum.
Og det gjennomgående poenget om at ingen er bare god eller bare ond blir også kvedet til det kjedsommelige – både i forklarende dialog og lettbent omgang med folkeeventyr og «high school»-klisjeer.
ANMELDELSE: Andor S1 – Seriøst bra «Star Wars»
Skuespillerne hadde fortjent mye bedre
Skuespillerne prøver sitt beste for å gi liv og personlighet til sine rollefigurer, og de hadde fortjent mye bedre enn det David Magees manus og Paul Feigs regi gir dem av spillerom i denne filmen.
Det er frustrerende å se karismatiske stjerner som Kerry Washington, Michelle Yeoh og Charlize Theron få så lite å jobbe med. Laurence Fishburne er redusert til å være et virkemiddel, og utover en vittig avsløring omtrent midtveis i filmen, så virker det kun som om Cate Blanchett er hyret inn som fortellerstemme for å minne oss om de gode gamle «Ringenes Herre»-filmene.
De unge stjerneskuddene hadde også fortjent en bedre regissørjobb fra Paul Feig. Det er flere scener som ender uforløst og hvor gode skuespillertakter mangler den nødvendige retningen som kunne gitt filmen et mer helhetlig driv.
«The School for Good and Evil» er stakkato i fortellerflyten og veik i behandlingen av rollefigurene sine. Og dessverre sitter heller ikke verdensbyggingen spesielt godt.
Reglene og visualiseringen for magi er generisk fremført og dårlig forklart. Selve skolen får aldri komme ordentlig til live. Og selv om overflatene er sjangerkalkulerte når det gjelder både slott, mystisk skog og fabeldyr, så er det noe tamt og kunstig over filmens digitale utseende.
Det finnes seks bøker i «The School for Good and Evil»-serien, og Netflix kommer til å promotere denne filmen nok til at det neppe blir «snipp snapp snute» for oppfølgeren det legges kraftig opp til. Men denne førstefilmen var en skikkelig nedtur.
«The School for Good and Evil» er ute på Netflix.
