PÅ KINO 4. NOVEMBER 2022: «Bullet Proof» er virkelig en generisk tittel uten rot i filmens innhold, all den tid ingen personer, kjøretøy eller andre overflater eller gjenstander faktisk er skuddsikre.
Det er nesten sjarmerende at en liten sak som dette finner veien til norske kinolerret, for den er helt klart tuftet på 1980-tallets rett-på-VHS-filmer, og under normale omstendigheter ville den sannsynligvis gått rett i glemselen på strømming.
Regissør James Clayton, som også spiller hovedrollen, viser et habilt håndlag med enkel action. Han skaper en klar fremdrift i historien, men det er smertelig åpenbart at et minimalt budsjett legger klare begrensninger på filmens skala.
Clayton vil mer enn han har råd til, og derfor fremstår «Bullet Proof» mest av alt som en halvproff arbeidsprøve for eventuelle større oppdrag.
ANMELDELSE: «Enola Holmes 2» er et akkurat passe underholdende mysterium
Tøff type med tynn personlighet
Man forstår at man har å gjøre med en C-film når plakaten toppes av den gamle fotballspilleren Vinnie Jones, som bortsett fra små roller i høyprofilerte filmer som «Lock, Stock & Two Smoking Barrels», «Snatch» og «Gone in Sixty Seconds», har spilt i en endeløs rekke av møkkafilmer de siste 20 årene.
Her spiller han nok en tøff type med tynn personlighet og enkle motivasjoner, nemlig skurken Temple, som blir frarøvet en sekk med penger av en navnløs tyv (James Clayton).
På flukten oppdager tyven en gravid kvinne som skjuler seg i bagasjerommet, nemlig Temples kjæreste Mia (Lina Lecompte), som vil ut av forholdet og hjem til Colombia.
Nå må de unngå både Temple og hans håndlangere, blant andre en leiemorder som går under navnet «Franskmannen» (Janvier Katabarwa). Dette fører til en hel rekke situasjoner der tyven og Mia stadig må holde seg i bevegelse gjennom små byer og øde områder for å unngå både harde never og skarpladde skytevåpen.
Skuffer gang på gang
Det filmen først og fremst mangler, er ressurser til å matche de åpenbare ambisjonene. James Clayton, fotograf Ryan Petey og klipper Zach Steele viser en klar evne til å fortelle handlingen i en tilfredsstillende hastighet, med effektive oppbygginger til avgjørende høydepunkter.
Dessverre blir det tydelig at det skorter på action-koreografien, og ikke minst på effektbruken, som skuffer gang på gang med altfor enkle og billige løsninger som det store kinolerretet blottlegger brutalt.
«Bullet Proof» ville også hatt godt av et ensemble med etablerte navn med ferdigutviklede personligheter. I gamle dager kunne man enkelt ha puttet inn Chuck Norris, Jean Claude Van Damme eller lignende B-stjerner til en grei rett-på-video-utgivelse.
Verken James Clayton, Lina Lecompte eller Vinnie Jones dummer seg regelrett ut her, og spesielt Clayton og Lecompte oppnår en viss kjemi med hverandre. De har imidlertid ikke tyngden og karismaen som denne filmen virkelig kunne ha trengt for å heve seg over dusinvare-stempelet.
