PÅ TV 2 PLAY: «Kids in Crime» er en dophistorie fra Sarpsborg anno 2001 som smeller bra fra seg med drøy vold, sort humor og et friskt rollegalleri.
Serien, som er løst basert på serieskaper Kenneth Karlstads egne oppvekstopplevelser, er full av opprørsk energi og har en røff hjemmevideoestetikk som gjør at året 2001 tyter ut av skjermen.
Plottet og virkemiddelbruken er på sitt mest sjangerordinære i seriens gangsterfilmrytmer. Det lugger også litt i fortellerflyten noen plasser, og de Guy Ritchie-inspirerte og dopfrenetiske stilgrepene smøres vel tjukt på enkelte steder.
Men med gjennomgående godt skuespill, engasjerende hovedpersoner, kjappe replikker og noen sosialrealistiske knyttnever som treffer i mellomgulvet, så er dette åtte underholdende halvtimesepisoder.
ANMELDELSE: Wednesday – Hovedpersonen hadde fortjent en bedre serie
Fra bagatell til Freddy Hælvette
17 år gamle Tommy (Kristian Repshus) har måttet gi opp drømmen om fotballprofflivet på grunn av en kneskade, og det går ikke særlig bra på det lokale jobbmarkedet heller.
Av nysgjerrighet på nye karrieremuligheter blir han med sin barndomsvenn Pål Pot (Martin Øvrevik) til den lokale storgangsteren Freddy Hælvette (Jakob Oftebro).
Det møtet går ikke som planlagt for Pål, og de to kameratene ender opp med 3000 Rohypnol-tabletter som de har to uker på seg å selge – hvis ikke blir det et helvetes trøbbel.
ANMELDELSE: Yellowstone S5 – Kvalitetsserie med litt såpeslitasje
«Kids in Crime» har et rollegalleri som leverer varene. Kristian Repshus, Martin Øvrevik og Lea Myren spiller veldig godt som filmens tre unge hovedpersoner. De har en genuin kjemi og gir serien flere troverdige lag av norsk ungdomstid med sine ulike bakgrunnshistorier, behov, problemer og nærsynte fremtidsplaner.
Jakob Oftebro leverer også med hud og hår som den psykopatiske doplangeren Freddy Hælvette. Oftebro er både fengende og farlig i sin brautende og uforutsigbare gangsterfremtoning. Og noen av seriens sterkeste scener kommer fra Freddys forhold til stefaren Jimmy Terning, som spilles ubehagelig godt av Dennis Storhøi.
I både rollefigurnavn, overdrivelser og tilskrudde situasjoner så balanserer serien til tider mot det parodiske. Men i spennet mellom sort komedie, lekne formgrep og oppriktig menneskelig drama, så har manuset til Kenneth Karlstad og Audun Fagervold Hansen rom til både det teite og det troverdige.
ANMELDELSE: Vikingulven – Biter brukbart fra seg
Året 2001 tyter ut av skjermen
En viktig årsak til at «Kids in Crime» treffer med en realistisk tone, er den gjennomførte estetikken, flere autentiske miljøskildringer og måten serien fanger tidlig 00-tall på skjermen.
Det er tydelig at dette er laget av folk som husker 2001 som ungdomstid. Her er generelle markører som Hotel Cæsar på skjermen, furumøbler i alle rom, Nokia-telefoner i alle lommer og Morten Abel på hitlistene. Men her er også Pen Jakke på Discman, Apoptygma Berzerk på t-skjorten, sjokksiden rotten.com på PC-skjermen og hårsveiser, uttrykk og veggdekorasjoner som skrur linsen rett inn mot det spesifikke.
Så får vi sette det på kontoen for kreative tilfeldigheter at både gangsterkomedien «Flus», som er satt til Oslo i 1999, og «Kids in Crime» velger å la en lettkledd hovedperson bevege seg til Infinity med «Happy».
Retrogrep med hjemmevideokamera, grovkornet oppløsning og et utsnitt som skifter toneleier mellom 4:3 og widescreen gir også en troverdighet til seriens gode håndlag med tiden den speiler.
Og den røffe kameraføringen får frem en nærhet som gjør at publikum opplever at de er med inn i ungdommenes opplevelser. Og det gjør at det også kommer frem en ektefølt relevans bak det nostalgiske sløret i «Kids in Crimes» drøyt 20 år gamle krimhistorie.
«Kids in Crime» har premiere på TV 2 Play med de 3 første episodene fredag 25. november. Anmeldelsen er basert på alle 8 episodene.
