PÅ KINO 18. NOVEMBER 2022: Nyheten om den suksessrike filmprodusenten Harvey Weinsteins voldtekter og overgrep mot flere kvinnelige skuespillere og ansatte i filmselskapet Miramax slo ned som en bombe i offentligheten i oktober 2017.
Den tyske regissøren Maria Schrader («Unorthodox», «Drømmemannen») og den britiske manusforfatteren Rebecca Lenkiewicz («Ida», «Ulydighet», «Small Axe») står bak en solid og sober film om journalistene i New York Times som var med på å avsløre forbrytelsene.
Det er en respektfull hyllest til den undersøkende journalistikkens kamp mot makteliten og en klar markering av #MeToo-bevegelsens arnested.
Filmen er innimellom litt tørrere enn forventet om en ladet sak der enda sterkere emosjonelle virkemidler kunne vært brukt. «She Said» er likevel et viktig dokument over kvinnenes mot til å rive Weinstein ned fra Hollywoods stjernehimmel.
ANMELDELSE: «Vikingulven» biter godt fra seg
Må bruke alle metoder
Megan Twohey og Jodi Kantor er virkelige journalister i The New York Times, her spilt av henholdsvis Carey Mulligan og Zoe Kazan, som begge overbeviser med teft, kløkt og etterrettelighet i sine roller.
Etter å ha skrevet om overgrepsbeskyldninger rettet mot presidentkandidat Donald Trump i 2016, kommer de på sporet av en kanskje enda større sak.
Både kjente og ukjente kvinner forteller i all hemmelighet om uhyggelige opplevelser med den berømte, anerkjente og Oscar-vinnende produsenten Harvey Weinstein, som omfatter både voldtekt, beføling og annen seksuell trakassering.
Problemet er at ingen i utgangspunktet er villige til å stå frem i media, av frykt for både Weinstein selv og hvilke konsekvenser det kan få for deres respektive liv og karrierer. Twohey og Kantor må derfor bruke alle sine metoder for å forsøke å få en eller flere kilder, slik at saken kan publiseres.
Øker troverdigheten
Undersøkende journalistikk har vært behørig skildret i filmer som «Network», «Alle presidentens menn», «The Insider», «The Big Short», «The Post» og «Spotlight». I likhet med de fleste av disse, er også dramatikken i «She Said» basert på journalister som banker på dører, sjekker arkiver og sitter i møterom.
De snakker også svært ofte i telefoner, men som regel alltid mens de er på farten gjennom byen, for å skape litt dynamikk i scenene.
Det kan oppleves litt alminnelig og hverdagslig, men samtidig er det en fremstilling av journalisters arbeidshverdag som sannsynligvis ikke ligger altfor langt unna virkeligheten.
Mange av scenene er innspilt i faktiske lokaler i The New York Times, noe som kanskje ikke legger til rette for spennende visuelle løsninger, men er med på å øke troverdigheten.
ANMELDELSE: «The Menu» er smakfull satire med noen uventede ingredienser
Gjør inntrykk
Om filmens uttrykk kan beskyldes for å være i overkant flatt og uinspirert, så er innholdet rent sprengstoff. Man blir igjen hoderystende engasjert av historiene om Harvey Weinsteins forbrytelser, og Hollywood-systemets stilltiende aksept og velvillighet til å feie det under teppet.
Det gjør inntrykk når noen av ofrene, sterkt spilt av blant andre Jennifer Ehle, Angela Yeoh og Samantha Morten, om sine ekle opplevelser med Weinstein, hvor stor innvirkning dette har hatt på senere valg og retninger i livet, og hvor redde de er for hva det vil gjøre med dem om de står frem i media.
Ett av ofrene spiller faktisk seg selv i filmen, noe som både er et modig og risikabelt valg, men det har en spesiell slagkraft å se henne gjenoppleve vonde minner under påtrykk fra journalistene.
Det er provoserende å høre kvinnenes historier i «She Said», likeså når man ser hvordan mektige Weinstein forsøker å sno seg unna med god hjelp av «tilretteleggere». Det er også befriende å se hvilken slagkraft undersøkende journalistikk fremdeles besitter for de som har både tid og ressurser til å utføre den.
