PÅ KINO 11. NOVEMBER 2022: En mann som får sine øyne revet ut før ansiktet knuses. Ei ung dame som først blir skalpert og deretter flådd levende. En 12 år gammel gutt som både blir knivstukket og spist på. Dette er bare en bitte liten smakebit på hva du må gjennom i «Terrifier 2», en film så utspekulert grotesk og makaber at man nesten får lyst til å stille spørsmålet: Er det egentlig lov å vise dette på kino?
Ikke misforstå, jeg applauderer virkelig at det også er plass til ekstremskrekk på norske kinoer, men vi skal ikke mange år tilbake i tid før en voldsfilm som dette ikke engang ville ha blitt sluppet inn i landet. Skal vi kalle dette et fremskritt?
Regissør Damien Leone (ikke i slekt med Sergio) vakte berettiget oppsikt med den første «Terrifier» i 2016, en rendyrket skrekkfilm med lavt budsjett og lite handling, men med tidenes skumleste morderklovn og noen svært brutale og troverdige effekter (som kan sees på Prime Video).
De blodige virkemidlene er enda flere i oppfølgeren, de fleste også mer forseggjorte, selv om ingen av de verste øyeblikkene kan måle seg med DEN scenen fra eneren (du som har sett den, VET hvilken jeg tenker på, men jeg tror nesten ikke at jeg tør diskutere den offentlig).
Den største forskjellen er at Leone i tillegg også vil fortelle en historie denne gangen. Mye historie. Det fører til at filmen er hele 2 timer og 18 minutter lang, som er omtrent tre kvarter lenger enn den strengt tatt hadde behøvd å være. Bortsett fra dette, er «Terrifier 2» en ren skrekkfest for de som har mage for innholdet.
ANMELDELSE: «Enola Holmes 2» er et akkurat passe underholdende mysterium
Morderiske aktiviteter
Handlingen plukker opp tråden akkurat der den forrige sluttet, der en antatt død Art the Clown (David Howard Thornton) våkner til live på obduksjonsbordet etter en serie mord på Halloween. Nøyaktig ett år senere forbereder Siena (Lauren LaVera) seg til en ny feiring sammen med venninnen Tara (Jenna Kanell).
Samtidig er det gnisninger på hjemmebane med den slitsomme broren Jonathan (Elliot Fullam) og den kontrollerende mora Barbara (Sarah Voigt). Fjorårets hendelser ligger som en mørk sky over nabolaget i Miles County, og snart skal Siena oppdage at den mystiske og kanskje udødelige Art the Clown igjen er i sving med sine morderiske aktiviteter.
Også en annen av hennes venninner, Brooke (Kailey Hyman) og hennes kjæreste, Jeff (Charlie McElveen), blir involvert i skrekken som bygger seg opp med konstant råskap mot et morbid klimaks.
Ondskapsfull humor
«Terrifier» slekter på klassiske slasherfilmer som «Halloween», «Fredag den 13.» og «A Nightmare on Elm Street», ispedd en usunn dose Pennywise fra «IT». Målet med en slik film er ikke at man skal lære noe om samtiden eller menneskesinnets irrganger, men rett og slett få den sitrende skrekkfølelsen, dekke for øynene, vri seg ukomfortabelt av det som blir vist og teste sine egne grenser for vemmelse.
Man må bare berømme Damien Leones evne og vilje til å krysse alle grenser for god smak med den ene ekstravagante voldsscenen etter den andre. Samtidig ligger det en klar sorthumoristisk tone gjennom hele filmen, mye takket være mimekunstneren David Howard Thorntons minneverdige rolle som Art the Clown.
Denne figuren dukket første gang opp i Leones kortfilm «Terrifier» (2011) og i hans første spillefilm, «All Hallow’s Eve» (2013), da spilt av Mike Gianelli, før Thornton tok over rollen i den første «Terrifier»-filmen i 2016. Art the Clown er tydelig inspirert av Freddy Krueger, Jason Vorhees og Michael Myers, men har samtidig en ondskapsfull humor som gir hans handlinger en særegen vri. Det gjør også alle blodigheter mer spiselige, siden filmen på ingen måte er rotfestet i virkeligheten.
ANMELDELSE: «En vakker morgen» er et deilig utroskapsdrama som ikke fordømmer
Svært kraftig kost
Det er ikke til å komme i fra at «Terrifier 2» er for lang, og hadde hatt godt av en skikkelig omgang med saksa. Her er det flere overflødige scener som godt kunne ha vært trimmet ned, eller fjernet helt, uten at det hadde gått ut over den overhengende historien, for eksempel en teit drømmesekvens fra et barne-tv-studio som drar ut i tid.
Sienas forhold til broren, og minnene om deres avdøde far, blir viktige elementer i løpet av filmen, men det virker ikke som Damien Leone kommer helt i mål med alle trådene som legges ut. Kanskje noe av dette skal utbroderes videre i den (helt sikkert) uunngåelige «Terrifier 3»?
Det introduseres også litt for mange todimensjonale og uinteressante figurer, selv om man forstår at det gjøres for å gi Art the Clown flere potensielle ofre. Og skal man være ærlig, er det jo dette man kommer for å se. Man blir tiltrukket av det ekstreme, for det gir en spenning å se hvor langt filmen er villig til å gå, og man ønsker å finne ut hvor langt man selv er villig til å flytte grensene for underholdningens skyld. Samtidig får man en solid «final girl» i Siena, tøft spilt av Lauren LaVera, som helt klart lykkes med å gi Art the Clown reell motstand.
Det meldes at publikum i USA har besvimt og kastet opp i kinosalene, selv om jeg mistenker dette for å være et PR-fremstøt fra filmselskapets side. Uansett skal man være forberedt på at «Terrifier 2» byr på svært kraftig kost, og så er da også filmen utstyrt med tiårets klareste 18-års-grense.
